lørdag 12. mai 2007

Snakketøyet i orden

Yngstemann i huset har konstant munndiaré.. Det er ufattelig hva han rekker å snakke om når jeg kjører han til skolen om morgenen. Dette passer meg egentlig ikke noe særlig. Det er meget velkjent innen familien at morgenene absolutt ikke er min sterkeste side. Alt og alle bør være minst mulig hørbar. Å ha en åtteåring ved siden av seg i bilen som skal ha svar på alt fra hva snørr egentlig skal være godt for til alvorlige verdensproblemer, kan til tider gå på tålmodigheten løs. Jeg svarer stort sett med enstavelsesord og det er ikke fritt for at jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å engasjere meg mer klokken åtte om morgenen. Vi har kommet til et lite kompromiss der, minstemann og jeg… Siden han liker så godt å snakke så tar han både spørsmålene og svarene selv.. Jeg nikker eller rister på hodet alt etter hvor enig jeg i konklusjonene hans. En løsning vi begge er fornøyde med.



Helt fra han var liten har han hatt snakketøyet sitt i orden. Han er flink å vri og vrenge på ord og det er ikke få ganger han har fått det siste.
Som da han var om lag to år og i den verste trassalderen.. Han hadde vært småvrang hele dagen og jeg hadde mer enn en gang måtte ta telling til ti. Til slutt så sprakk det for meg og han fikk en aldri så liten skyllebøtte. Kanskje litt hardere enn han strengt tatt fortjente..
Den lille poden stod der med tårene bulende i øynene, så opp på meg og sa helt rolig:
- Det er jammen bra jeg er glad i deg, mamma!

Hva skal en mor svare til slikt?

Både bilde og tekst er lest og godkjent av minstemann.. Vi har en avtale der også. Ingen bilder eller lignende på trykk uten samtykke fra han. Jeg tror han kommer til å gjøre det stort!

12 kommentarer:

Virtuella sa...

Hehe, herlig!

Hobbygåsa sa...

Høres ut som en kul liten fyr.Han når nok langt ja.

Ida sa...

Man kan nok bli svar skyldig... ;)

Artige hverdagsbetrakninger dette. (:

Monica sa...

*hihi*

Du har gode skildringar av kvardagen! :)

Elins Altmulig blog sa...

Herlig når ungene er slik.
En riktig god gutt du har ;o)

Sylvia sa...

Åååå, for en skjønning, da! Her i huset er vi 4 stk som har snakketøyet i orden. Så ungene har arvet litt av oss, kan du si.
Jeg merket det godt, hvor mye unødig jeg pleier å snakke med ungene, da jeg i romjula ikke hadde stemme......jeg måtte nikke til alt istedetfor å svare, og det var slitsomt, du!

La han bare snakke. Tenk på de som ikke sier noen ting, da!

HildeS. sa...

Så koseleg å lese dette, og så herlege slike små kan vere:)

LilleBlå sa...

Herlig!
Sånne hverdags-drypp er så morsomt å tenke tilbake på, men du verden som det kan stikke i et mamma-hjerte når man får sånne kommentarer ja.
Ha en frydefull mandag!

Erica sa...

God 17.mai til deg og dine også!

Så det er dette jeg har i vente altså? Guttungen vår prater i vei hele tida allerede, noe han må ha arvet av meg. Morsomt å lese bloggen din, du skildrer godt :)

bodil sa...

Hehe... litt av en pode ;)
Masse morsom lesing her, du er flink å skrive :)
Har tatt meg den friheit å linke deg ;)

Mette M sa...

Herlig historie!

Anonym sa...

He, he!