onsdag 3. oktober 2007

En flåtthistorie


Naturen har kledd seg i rødt, gult og oransje og her hos oss er det ferie… Det fikk meg til å tenke på høstferien for tre år siden…

Bulle, minstemann i huset, begynte på skolen det året. Han gledet seg vilt og hemningsløst. Han var lei av barnehagen og trengte noen nye utfordringer. Førskoledagene rett før sommerferien hadde bare gitt blod på tann.
Han kom opprømt hjem første skoledag og kastet seg over ”leksene” til neste dag…
Slik gikk en uke eller to… Men så merket vi at entusiasmen gradvis avtok. Ikke noe alarmerende i det. Ting skulle gå seg til og ikke alt er like gøy hele tiden.

I slutten av august fikk han feber og lå syk noen dager. Han var snart på bena igjen, men det var akkurat som piffen hadde gått ut av han.
Han var trøtt og sliten, hadde ikke lyst til å gå på skolen og vi tok han med til lege. Utallige blodprøver ble tatt, men alt var bra og vi ble bedt om å slå oss til ro med at gutten var frisk, men kanskje skolen ikke hadde vært så kjekt som han trodde – eller at det var noe i skolesetningen som ikke var som det burde…
På skolen fikk vi beskjed om at han fungerte greit, men virket trøtt og litt ukonsentrert.
Vi bestemte oss for å se det an.

Slik fortsatte det utover i september. Han mistet matlysten og vi tok han igjen til lege… nye blodprøver, nye overbevisninger om at alt var bra og vi kanskje burde slå oss til ro med det.
Vi var ganske så fortvilet. Vi så jo på lillegutten vår at han ikke var frisk, men det var ikke så lett å få hjelp når alle prøver viste at de var ”normale”.
Nå fikk vi noen dager jeg aldri kommer til å glemme… Bulle fikk noen hodepine anfall som skremte vettet av oss. De kom helst om kvelden rett etter at han var sovnet.
Igjen legebesøk der de ikke fant at noe var galt. Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs. Min mann og jeg lå våken om natten og holdt hverandre i hånden.. Begge tenkte nok det verste, men vi klarte ikke å si ordene. Bulle var gått ned flere kilo og han orket nesten ingenting.

Så begynte ting å skje. Fastlegen vår kom tilbake på jobb og det bar rett til barneklinikken.
Der snakket vi lenge med en lege og de ville skanne hodet hans neste dag. Endelig var det noen som tok oss på alvor.
Da vi våknet neste morgen hadde Bulle fått et utslett på ryggen og rundt halsen. Utslettet hadde form som en matroskrage og var ganske så synlig. Nå ble det virkelig fart på tingene…
Et lyst hode spurte om han var blitt bitt av flått i løpet av sommeren.
- Jo da, det var han, svarte vi. Han hadde blitt bitt av en liten flått i begynnelsen av juli, (dette var nesten 3 måneder senere), men den hadde vi fjernet med en gang og vi hadde fulgt med om det kom en rød ring rundt bittet dagene etter på. Men alt hadde gått greit og etter noen uker var jo det glemt.

På grunn av dette utslettet, var de nå 99,9 % sikker på at han var smittet av Borrelia og ble umiddelbart satt på antibiotika. Helt sikker kunne vi ikke være før de hadde tatt ryggmargsprøve av minstemann og resultatene på disse prøvene ville det ta en uke å dyrke frem.
Etter tre dager på penicillin, kunne vi merke en liten bedring og vi slo oss til ro med at det var flåttbittet som hadde gjort han syk. Etter en uke fikk vi det bekreftet av ryggmargsprøvene.
Akkurat der og da følte vi at vi hadde vunnet i lotto. Det var andre mye verre diagnoser som hadde surret rundt i tankene våre de siste ukene…
For meg er det verste som kan skje at ungene blir syke og det var ikke noen lette uker da vi ikke visste hva som var galt og denne uvissheten spiser en opp innenfra.
Minstemann slet nok med ettervirkninger resten av det skoleåret, men han ble veldig fort bedre da behandlingen ble satt i gang.
Og tross alt var vi veldig heldige.

Mine tanker, erfaringer og konklusjoner etter dette er flere.
For det første skal jeg aldri mer stå med hatten i hånden hos en lege og la legen få meg til å føle meg som en hysterisk mor som ser spøkelser på høylys dag. Det er vi som foreldre som kjenner ungene våre og når deres tilstand er gir grunn til uro og da skal en bli hørt.
For det andre så synes jeg leger og helsepersonell sine kunnskaper om flått er dårlige. Da vi i ettertid var på kontroll hos fastlegen, sa de der at de ikke hadde tenkt i disse baner i det hele tatt og at diagnosen kom overraskende på dem. De hadde aldri behandlet slike tilfeller. Dette var i 2004 og jeg håper at kunnskapen er blitt bedre nå tre år senere.
(Men VG og Dagbladet får det med seg og skriver skremsels artikler hver sommer! Også sommeren 2004...)
For det tredje så tilsier min erfaring at det ikke nødvendigvis trenger å bli noen rød ring rundt flåttbittet som skal indikere at her er det fare på ferde – flåtten kan være smittebærer likevel.
Jeg tror at i årene fremover, så vil nok flere og flere få føle denne sykdommen på kroppen. Flåttbestanden øker og jeg tror ikke vi bare kan skylde på et fuktigere klima.
Skog og mark gror igjen. Der det tidligere gikk kyr og sauer og beitet, er vegetasjonen tett og hva gjorde folk rundt husene sine før i tiden??? De brant bråte tidlig på sommeren for å holde ugress borte og vegetasjonen lav.
Det eneste tiltaket som jeg vet er satt i gang her til lands er et samarbeid mellom jegere under høstjakten og veterinærinstituttet og folkehelseinstituttet hvor de skal samle inn opplysninger om flåttens omfang. Jegere blir oppfordrete til å melde fra om hvor mange flått de finner på dyrene de feller og hvor dyrene er felt.
Det er jo en begynnelse, men det er nok mye som gjenstår.
Jeg kunne absolutt bidradd til den registreringen. Jeg har ikke skutt noen elg, men med to katter og en hund, så får man en viss peiling på hvordan flåttåret er. Og det kan jeg bare melde fra om:
Vi blir invadert….

24 kommentarer:

9na sa...

Jeg er enig...! I år har jeg plukket mere flått av kattene våre enn noen gang før, og skaffet egen tang til og med... Og angående legene... ja, enig?!?

Lena sa...

Huff av meg, det er skrekken når barna våre blir syke og legene sitter tafatte og ser på. Fatter ikke at de ikke har rutine på å få tatt en slik blodprøve med en gang!!Godt at denne historien endte bra*klem* Her hvor jeg bor florerer det av flått, plukker på katten hele sommerhalvåret, ikke funnet noe på guttene, men vi har fått bra rutine på å riste klær og sjekke skikkelig. Flått er noe dritt!

Tor sa...

ja fy f..n vi trenger ikke ikke disse legene sier nå jeg!

Marie sa...

Så godt at legane til slutt fann ut av det. Flått er ikkje til å spøke med. Der me har sauene våre er det mykje flått og me misser lam kvart år tross forebyggjande medisin. Flåtten er det verste "rovdyret" her på desse kantar. Fleire i næraste omgangskrets har fått påvist borreliasmitte og dei har tatt sterke penecelinkurar.
Eg har stått med hua i handa for legane sjølv då barna var små...eg hadde rett! Det gjekk fire år før legen fann ut at jenta mi hadde astma, etter at ho endeleg fekk medisin fekk ho eit mykje betre liv. Då sonen vår også blei sjuk gav eg meg ikkje! Han fekk tidleg medisin, men var eindel sjuk han også.

Ida sa...

For det første.
Håper at Bulle er helt frisk igjen nå!
Det er bra at du setter fokus på dette! Jeg er livredd for flått og hva den kan medføre.
Det forundrer meg at legene ikke kan ta en Borreliatest tidligere.
Vi vet jo alle at det blir mer og mer flått, som du skriver.
Og konsekvensene av en infeksjon er skremmende.
Jeg har ei venninne, som er voksen nå, og som ble bitt av flått.
Hun ble syk som 4 åring.
Moren hadde henne med til leger i årevis. Men, det fant ikke noe sikkert svar på hennes tilstand.
Moren hintet om Borrelia.
Men, ble avvist!
Som 19 åring, altså hele 15 år senere fant legene Borrelia hos henne. Da ble hun lagt inn med en gang og fikk intravenøs antibiotika.
I dag, som voksen er hun uføretrygdet og har diagnosen ME (kronisk trøtthetssyndrom).
Både dette og dine erfaringer med Bulle tilsier at dette må vi ta på alvor! Plukker stadig flått av kattene her vi også.
Jeg er nesten blitt hysterisk i forhold til at ungene beveger seg i lyngen og landskapet her, uten benklær.
Sender en ekstra hilsen til Bulle.
Håper han er en frisk og glad 3 klassing nå! :)

Hobbygåsa sa...

Jeg hater flott! I år har vi gudsjelov nesten ikke plukket noen av vår hund.... Leger, vel, man kjenner seg selv og sine best så man må bare stå på sitt!!

salvie sa...

jeg leste historien din og det var godt at det gikk bra.jeg har hørt om mange som har måttet kjempe seg til å bli tatt på alvor hos lege.Jeg bor på tromøya.Dette er plassen som er berykta for mye flått.De fremste forskerne på området har vært her for å ta prøver av flåtten vår her på øya.For det er den farligste sorten vi har.Jeg har tre barn,og vi alle får noen flåttbitt i løpet av en sesong.Datra mi på 9 år har i sommer hatt 8 stykker.Og katta vår har daglig flere flått som må fjernes.Det er mange vi kjenner som er blitt syke og har måtte innleges på sykehus.En er 100 % funksjonshemma,men overlevde.Flere jeg kjenner her har latt seg vaksinere.Det koster 3000 kr.flere har ment at vi som bor på tromøya burde fått dekka dette.For det er altfor dyrt for en stor familie å gjøre.Jeg syns flåtten er noe av det ekleste og skumleste vi har her.og jeg passer veldig nøye etter ungene mine.Men som du skrev så er det ikke nok å følge med om de får rød ring rundt stikket.håper at det blir en vaksine en gang som blir tilgjengelig for alle.og en medisinsk behandling som hjelper alle.

Hilde C. sa...

Det er synd å høre at dere måtte oppleve en slik historie, men godt at det gikk bra til slutt. Jeg fikk et flåttbitt i vår, og sjekket opp endel informasjon omkring dette. Det virker som om man ikke kan finne ut av dette ved hjelp av blodprøver, og det syns jeg gjør det hele ekstra skummelt. Spesielt siden det nok skal endel til før man får tatt en ryggmargsprøve. Det er bare å håpe at helsevesenet kunne finne en enklere måte å diagnostisere dette på, slik at det kan bli avgjort på en raskere og enklere måte.
Det er som du sier, man må stå på sitt i helsevesenet. Det er ingen kjære mor der i gården.

Koselig koselig sa...

Her i Vestfold er visst over 50 % av flåtten infisert med Borelia. Jeg har hatt 2 stk på meg på samme tid. Har vel aldri løpt så fort til legen som jeg gjorde da. Jeg fikk antibiotikakur med en gang. Dessuten fikk jeg høre at når man får flåttbitt skal man uansett gå til lege og ta blodprøve med en gang OG man skal komme tilbake etter 2-3 uker og ta en kontrollprøve. Dette fordi prøven kan stige etter en stund.

Ha det som forhåndsregel. Blodprøve med en gang og ny prøve etter 2-3 uker! OK???

Petunia sa...

Sikkert mye nytt innenfor medisinen siden 2004 på dette feltet. Vi fikk den gangen beskjed om at man ikke kunne finne spor etter infeksjon fra flåtten på blodprøver og derfor måtte vi ta ryggmargsprøve.
Jeg er ikke ute etter å henge ut helsepersonellet. Vi var ekstremt uheldige den gangen. Fastlegen var ikke tilstedet i den perioden og vi ble kasteball mellom de andre legene på legekontoret + et par legestudenter som fikk bryne seg på oss.
Men det fasinerer meg litt, det må jeg si, at dette ikke dette med flått er et punkt på en sjekkeliste som helsepersonellet kan bruke, når alle andre logiske forklaringer ikke holder stikk... Veterinærmedisinen har kjent til dette lenge. Jeg kan huske at allerede på tidlig 80-tall at det var snakk om hvor farlig et bitt fra en flått kunne være.
Når det gjelder vaksinasjon så var faktisk det noe jeg spurte om da Bulle ble utskrevet...og den gangen fikk vi til svar at det ikke fantes, men at han ville ha nok antistoffer i seg en periode fremover og mest sannsynlig ikke ville bli dårlig igjen....

Petunia sa...

En mager trøst kanskje, men jeg vil bare nevne at i fjor sommer plukket jeg sikkert 300 flått av dyrene våre i løpet av sommeren... I år tror jeg ikke at det hav vært mer enn 100....men det har regnet mye og både to og firbente har for det meste kost seg inne også da...

Hege sa...

Huff, jeg er glad vi ikke har disse her nordpå!

GAWO sa...

Godt å høre at det gikk bra til slutt med Bulle. Fy så skummelt og ekkelt det lille dyret er. Og så ekkelt det er å fjerne det fra hud eller pels. Da jeg hadde hund fikk han alltid en "vaksine" hos dyrlegen om sommeren. Først var det en sprøyte, men de senere årene var det en ampulle som skulle tømmes ut over huden i nakken. Har du prøvd det på Jølle? Jeg syntes at det hjalp.

Anemone sa...

Å Petunia, for en utrolig sterk historie. Fikk gåsehud over hvordan du beskrev deres dager.

Så glad for at det gikk så bra. Til tross for at flott ikke er til å spøke med høres det nå ut til at gutten deres er i topp form.

Har selv erfaring med Borrelia gjennom jobben. Og noen av historiene kommer jeg aldri til å glemme. Husker spesiellt en middelaldrene mann som var angrepet, og der sntralnervesystemet hadde blitt påvirket. Den spreke mennen, lå helt lammet i senga, og kunne faktisk til slutt bare bevege "øye eplene". Synes å huske at han ikke ble diagnostisert før etter lang lang tid.
Heldigvis har vi blitt flinkere ved vårt sykehus til å tenke tanken mye raskere og vi er også blitt ganske så flinke til å "vri/skjære" ut flotten om den har gått under huden.

Min svigerfar har hytte på Hitra, der flotten florerer ganske så sterkt. (Kommer visst av alle hjortedyra, sies det).
Det er i alle fal slik at jeg nesten ikke har lyst til å reise dit pga. disse små dyra :-(

Må igjen si at det var sterkt å lese historien din, men du og du så godt det ble "oppdaget" og behandling til slutt satt igang.
Skulle vært sendt til alle allmennleger i distriktene på mail dette innlegget ditt !!

Moccasin sa...

Jeg bor så langt nord at flått har aldri vært tema her. Men i sommer er det blitt registert flere tilfeller av flått i regionen vår, og det skremmer meg,ja. Jeg hater sånne småkryp!!! Jeg har sikret meg flått-pinsett i tilfelle tilfelle. Skummel historie du forteller, men kjempeflott at du forteller den til oss. Greit å ha med seg i bakhodet!

HildeS. sa...

Dette var sterkt å lese om.
Tenk at det skal være så vanskeleg.
Her hos oss har det vore veldig mykje flått i sommer/haust. Eg har plukka mange av Rasmuspusen.

lisa sa...

Stakkers lille bullemann! Det er godt hanble frisk igjen. jeg har en kollega som ble helt skeiv i ansiktet pga flåttbitt. de trodde han hadde fått slag...Mange skremmende historier rundt omkring

Elisabeth Augusta sa...

Skrekk og gru. Jeg bor i et flåttområde og i sommer har krypa vært ekstra hissige. Kjenner flere som har vært på kur. Det tas nok heldigvis mer på alvor i dag blant legene.
Enig med deg når det gjelder å holde kulturlandskapet i hevd. Rydding av kratt og bråtebrenning må til. Vil gavne mangt det.

Sylvia sa...

Uff, det må ha vært tøfft for dere. Det er ikke morro å se at barna blir syke. Jeg har vært der, jeg også!!
Ei venninne av meg er syk pga flåttbitt. Hun er mye på rehabilitering, og må trene ganske mye. At en så liten skapning kan forårsake sååå mye er skremmende!
Så bra at dere ikke gav dere, men stod på! Det hadde jeg også gjort.
Ønsker deg en god helg!

randi K design sa...

Gud så skremmende det må ha vært for dere.Stakkars liten gutt..
Vi bodde i Norge da min yngste ble født, og skulle på ei hytte på sørlandet da hun var 2 uker. Jeg bar henne inni et teppe gjennom skogen til hytta, og da jeg skulle bade henne om kvelden, så satt der sannelig en flått i øyekroken på spebarnet. Jeg fikk mildest talt "hetta", og vi for rett på legevakten i Mandal. Heldigvis gikk det godt, takket våres reaksjon, bunnet i at min mann har vært smittet av en flott (tick) tidligere..

Når det gjelder leger i Norge.. har vi bare i vår familie og omgangkrets hjemme, hatt alt for mange skrekk historier i det siste!
Skulle ønske for dere at de hørte litt bedre etter hva pasienten har å si...
Ha en fin helg!

organic-lizzi sa...

Utrolig sterk historie!! Har selv levd med "hysterisk mor"syndromet i alle år.Første er født med en solid hjertefeil,og som om ikke det var nok spiste bakterier opp små blodårer og deler av en lunge før han ble hasteopr.i fjor(selv om de ikke visste hva det var).Da hadde han ligget på respirator i halvannet døgn etter å ha hostet opp masssse blod.Heldigvis var legen som hadde vakt på Riksen klar og tok den avgjørelsen for sønnen min hadde kommunisert til meg "at nå dør jeg".En venninne og jeg healet og "lenket"han tilbake imens han ble opr.Så reiste den skjønne legen noen dager på ferie,og de andre sa at nå er han frisk..Nei,sa jeg...og de fortsatte.Den skjønne kom tilbake og sa det var gitt feil antibiotika,og etter 6 timer var han smertefri.Selv da kom det ingen å sa unnskyld.
Puh!ble langt dette,men var godt å få skrevet det...

Anonym sa...

Stakkars Bulle! Godt det gikk bra med han. Jeg har selv hatt borrelia og vet hvordan det kan føles. Trodde ført jeg var helt utbrent eller hadde fått trøtthetssyndrom, hjertet hoppet som et uvær og musklene verket. Så etter flere måneder kom utslettet, men ikke der jeg var bitt!!! Fikk et utslett som så ut som et frostsår på hele leggen. Da våknet legen, heldigvis! Nå sier jeg til alle som føler seg utkjørte at de får ta en test. Den ringen alle snakker om, kommer ikke bestandig! Jeg tror jeg fikk flått i hårbunnen(jeg ligger jo i skog og mark for å ta bilder)og trodde det var ei kvise eller noe. At halve hodet var som bedøvet ei stund etterpå, fant vi jo ikke ut av. Så mitt råd er, vær våken og se etter, men gå til lege og forlang ei blodprøve. Bedre en gang for mye, enn å se det an og bli dødssjuk.Veldig bra du tar opp et slikt emne for det er mye uvisshet ute og går. Skal vedde på at folk går rundt og er syke uten å vite hva det er. Men jeg har ikke blitt redd for å gå ut i skogen da! Hilsen Naturglede.

sipusa sa...

Oi....
ja jeg har også plukket en flått av mpusa mi...for første gang....

hobbyvenn sa...

Huff, det er så slitsomt å måtte overbevise leger... Har vært gjennom det noen ganger med de to eldste. Heldigvis ble vi tilslutt trodd og det ble operert og fikset så godt som de kunne..
Borelia har både gemalen og hunden her i huset hatt. Skummle greier. Gemalen kom seg etter kuren og har ikke hatt plager i ettertid. Hunden brukte et år på å bli bra..