tirsdag 4. desember 2007

Om å tro på julenissen


Jeg synes desember er en velsignelse på flere måter. Måneden er full av kos og hygge og selv om den kanskje foruten feriemåneden, er den tiden på året som innebærer mest stress.. ..synes jeg det blir veid opp av at så mange pynter med lys både ute og inne. Vi trenger det i denne mørke årstiden.
Men mest av alt liker jeg best desember fordi det er den måneden ungene er mest lydige. Her blir alle plikter gjort og kanskje litt ekstra fordi jeg ikke er sen med å true om at nissen ikke kommer til dem som ikke har vært snill i år. Her er det mange måneders manglende innsats som skal taes igjen på knappe tre uker.
Vel, de to eldste går naturligvis ikke på dette lenger, men vi har heldigvis en 9 åring som fortsatt tror litt på nissen.
Men troen hans ble satt kraftig på prøve for et par år siden. Han kom grinende hjem en ettermiddag og fortalte hikstende at noen store gutter i nabolaget hadde fortalt at nissen ikke fantes. Det var bare en voksen i familien som hadde kledd seg ut…
Dette var tungt å få slengt i ansiktet.
Jeg trøstet så godt jeg kunne og sa at hvis du tror på nissen, så finnes han.
Dette så ut til å hjelpe litt….
Men tankene lot hvis ikke helt til å slippe taket i poden. Etter et par dager kom han til meg og sa i god ”Egonstil": Jeg har en plan!
- Hva da ,ville jeg vite.
-Jo, når nissen kom på julaften, så skulle han trekke han i skjegget for å se om han var ekte eller falsk nisse.
Jeg ble litt bekymret… det er nemlig jeg som har vært nissen hos oss siden minstemann ble født.. Jeg måtte finne på noe lurt. Da jeg lå meg lillejulaften var jeg fortsatt rådvill..
Julaften morgen våknet jeg tidlig og tok en kjapp beslutning. Ingen andre var oppe og jeg listet meg på badet og kledde meg om …. til nisse.
Med sekk full av pakker entret jeg Bulle sitt soverom og vekket han så forsiktig jeg kunne. Med mørk nissestemme hvisket jeg så stille jeg kunne at nå måtte han våkne for nissen hadde det veldig travelt og siden han nå var blitt så stor, måtte nissen komme til han tidlig på morgenen. Nissen besøkte de små barna om kvelden julaften…
En forfjamset liten pjokk satt seg opp i sengen og mottok gave mens han tørket søvnen ut av øynene… Glemt var alt han hadde planlagt.
Da jeg skulle gå, sa jeg at han måtte pakke presangen pent opp før han gikk inn og vekket mamma og pappa. Dette ga meg tid til å få slengt en morgenkåpe utenpå nikkersen og Setersdalkoften og fjerne skjegg og lue. Han nikket med store øyne og hvisket: - Tusen takk, nissen!
Jeg hadde akkurat dradd dynen over hodet da Bulle kom brasende inn på soverommet og fortalte strålende fornøyd at nissen hadde vært der…
Jeg var også rimelig fornøyd. Jeg kunne true med nissen ett år til!
I fjor måtte vi få hjelp utenfra. Da stilte faren til eldstemann opp som nisse. Min yngste sønn hadde da begynt å fundere på hvorfor jeg aldri var her når nissen kom. Jeg måtte jo alltid ut å kjøpe noe vi hadde glemt…
Vi har hatt nissediskusjonen i år også… I år er det mer et dilemma…
Skal man tørre å la være å tro på nissen? Får man gaver da???
Min eldste sønn fikk også en aha opplevelse angående nissen. En dag jeg holdt på å rydde på soverommet, kom han og tittet nysgjerrig inn i et av skapene. Plutselig trakk han fra farens skap ut en nissemaske med skjegg og lue og med følgene kommentar tok han et farvel med nissen:
- Ha! Jeg visste at jeg ble lurt!




Tidlig på ettermiddagen julaften i fjor banket Bjartenissen på hos oss. Her sjekker nissen i boken sin om Bulle har vært snill i året som har gått....

11 kommentarer:

Mita`s hjørne sa...

He,he... jammen lo jeg godt av denne historien... Det VAR utrolig greit å ha nissen sånn i bakhånd ja... men store blir jo ungene så da...
Husker da minstemann`s tropåjulenissen var over - han var vel en 7-8 år, da var han ferdig med nissen - han trodde ikke på den fjompen med rød topplue - han var utrolig sint fordi han ikke hadde fått det han ønsket seg...
Ja,ja det er nok slutt på å at ungene tror på denne nissen - men vi får jo håpe de er snille allikevel da...

Ha en koselig kveld...

min sin lille tue sa...

Hei på deg:)
Koselig historie det der.
Her i huset er det en åtteåring, og han tror fortsatt på nissen. Nissen bor nemlig i et fjøs like borti vegen her, og poden ser stadig at det lyser i vinduene der, så da er han i gang med å lage julegaver.
Vi får se hvor lenge det varer.
Ha en fin kveld.

Anemone sa...

Trøstes min for noen koselige minner.
Slike ting skulle vært skrevet ned for alltid, slik at barna kunne tatt dem med seg "forever".
Er faktisk livredd jeg for å glemme slike ting som har vært gjort og sagt. Morsomme kommentarer og koselige øyeblikk.
Tenker du slik noen gang?
Sikkert litt tullete i mitt hode jeg....

Men en fin kveld ønskes deg nå allkevel.

Ida sa...

Sjarmerende Petunia!
Ser at Bulle er både glad og forventningsfull ja. :)

Og det er sant som du skriver, hvis man TROR, så finnes nok nissen (og mye annet)...!

Du bidrar fint til å holde håpet oppe. Bra!

Mine jenter er nok litt tvilende der....
Agnostikere.... ;)

Lene sa...

så lur du ! kanskje man sku finne på no sånt iår, men e redd tullen på 3 og 1 bare blir redd :o)

organic-lizzi sa...

Nei for en skjønn historie!!Deilig å være litt i begge verdener..Selv gjennomskuet jeg det hele 4 år gammel,mens brødrene mine(7 og 10 år eldre)såvidt hadde begynt å ane det hele.
Fortsatt kos advent til deg..
klem Randi

RedRobin sa...

Hehe, for en herlig historie!! :o)
Ja, det er noe med den bittelille usikkerheten da...

Ha en trivelig førjulsuke!!

vivi sa...

Så lur du er! Så fikk gutten din glede seg i hvertfall et år til:o)
Ha en god helg!

Anonym sa...

Så koselig du forteller. Synes nesten jeg sitter i rommet til gutten din og ser det hele. Ikke lett det der med nissen. Jeg tror ungene forstår mer enn de vil ut med , for de VIL tro på nissen.De har en livlig fantasi og den er det flott om de får bruke i juletiden. Jeg fantaserer fortsatt om nissen jeg. I år kan du lese om det på min andre vgb-blogg "Kattens skrivehjørne".Hygg dere videre og tskk for artig historie. Gode kveldstanker fra Naturglede.

HildeS. sa...

Så koseleg dette var.
Ho eldste jenta mi trudde heilt fullt og fast på nissen då ho var liten. Eine gangen me skulle bort på julafta, så ropa ho opp på loftet. ( det var jo der nissen budde)
- "Du nissen, me skal te Tante Elise på julafta, så då må du komma te Skjold".
Ho huskar det ennå, men om ho trur på nissen nå er ei anna sak.
Ha ein fin kveld.

hobbyvenn sa...

Hehe, akkurat samme problem her også. 9åringen tror liksom ikke på nissen i år fordi den mellomste har fortalt at det er pappaen i huset som er nisse. Men uten nisse på julaften? Vet igrunnen ikke hvem som blir mest lei seg da jeg? Et år hadde min bror bestillt en "kjøpe-nisse" og han gjorde en fantastisk jobb! Men slike er der visst ikke lengre... Håper nissen kommer uansett jeg...