lørdag 28. april 2007


Mormor i sofaen med pus og en god bok. Morfar med et glass rødvin.
Trolldeig og rekved.

PRIVATLIVETS FRED..

Forleden dag måtte jeg en tur på apoteket i et noe privat ærende…
Det jeg trengte var ikke reseptbelagt, så jeg stilte meg opp køen til selvplukk kassen…
Da det endelig ble min tur, ble jeg smilende oppfordret til å komme frem til disken, men kunden før meg var en eldre mann og det tok litt tid før han hadde fått alle pillene og småpengene med seg.
Apotekeren så spørrende på meg.
Jeg ble stående taus. Hadde ikke helt lyst til å dele mitt ærend med gud og hver mann.
Da jeg ble alene med den smilende apotekdamen, sa jeg med min laveste stemme:
- Jeg har fått noe kløe *kremt*… og skulle hatt noe for det....
- Klør det eller svir det?, brølte den før så hyggelige damen i hvit frakk…
Vel, brølte gjorde hun kanskje ikke akkurat, men det var slik jeg følte det. Unødvendig høylytt synes jeg at hun var.
Dessuten pustet nestemann i køen meg i nakken.
Jeg kremtet for å vinne litt tid, sendte et kaldt blikk over skulderen og hvisket at jo, det klødde nok mest.
- Ja, da er det nok en soppinfeksjon, sa den høyrøstede skrullen med hørsel som den syvende far i huset. Og for å fjerne enhver tvil om hvor denne soppen hadde grodd fast, geleidet hun meg bort til hyllen merket med ”intimhygiene”.
Jeg følte alle de andre kundenes blikk i ryggen… En lite kledelig rødme danset lett over kinnene mine.
Noen minutter senere stod jeg utenfor på fortauet med en liten pose i hånden og snappet etter luften.
Vel, jeg er kanskje prippen – i alle fall ganske sjenert. Men jeg mener at det burde da kunne gått an å få ha litt privatliv på apoteket også. Det er sikkert verre ting folk kjøper når de er innom der og det må de jo få lov til uten at hele nabolaget får vite om det…
Det hjelper lite med skillevegger mellom hver kasse der du får ut resepten din, når hele køen bak får med seg hva som skjer…
Det ligger en liten utfordring for apotekene her. Tenk på kundenes behov og ikke at lokalene skal se mest mulig moderne ut.
Neste gang jeg må på apoteket, tror jeg at jeg reiser utenbys… Bare for å være på den sikre siden….

søndag 22. april 2007

KATTESENG




Jeg har vært inne på mange blogger og sett på de fine tovete kattesengene som folk lager...


Jeg har lurt på å strikke noen slike selv, men jeg vet ikke om husets to katter hadde kommet til å bruke dem.. De har hvis nok funnet seg godt til rette i kartongen der jeg oppbevarer saueullen til vinnissene mine... Mykt, godt og varmt:-)
På bildene kan dere se Silver og Todd som ligger og koser seg

torsdag 19. april 2007

BESATT AV BLOGGING!


Jeg må bare innrømme det. Jeg er bitt av basillen! Jeg har i lang tid tenkt på å lage meg en blogg, men jeg er ikke akkurat den som hopper ut i det og liker å orientere meg litt før jeg setter i gang… Hvilken blogg skal jeg velge, tekst, farge layout… Ja, i det hele tatt tusen spørsmål… men nå er jeg altså godt i gang… Min egen blogg og greier… Ja, faktisk tre stykker har jeg nå på nettet..
Jeg har fundert litt på hvilket rart fenomen blogging egentlig er..
Dagbok på nett?
Før var det jo slik at man skrev dagbok i all hemmelighet og ingen måtte lese i den. Ikke din aller beste venninne en gang. Man låste den med tre hengelåser, minst, og puttet den underst i undertøyskuffen eller under madrassen og verden raste sammen hvis lillebror fikk tak i den… Nå er det mange som skriver om de samme tingene (og det som verre er) på nett til allmenn beskuelse og man kan egentlig lure på hvilket eksponeringsbehov vi mennesker har.
Men jeg er med på det jeg også… Sitter timer foran PC’en hver kveld, skriver og legger inn bilder.
Gud, hvor gøy det er… Herregud, hvor tid det tar!
Vaskerommet ser ut som det har blitt truffet av en orkan. Hybelkaninene stortrives og formere seg hemningsløst – i fred! Kjøleskapet skriker etter påfyll…
Men jeg har ikke tid. Jeg blogger!
Hvorfor bruke feriepengene på å reise når du kan drive med ”blogghopping” i din egen stue… Nesten gratis! Man finner en interessant blogg, snuser litt rundt og fra blogglisten der hopper man videre til noe annet som fanger oppmerksomheten… Og vips på noen timer har man vært en tur rundt i neste hele verden… Kjapt, rimelig trygt og billig!
Akkurat nå angrer jeg bare på en ting!
Hvorfor begynte jeg ikke med blogging for lenge siden?

tirsdag 17. april 2007

EN FANASTRIL BLIR TIL

Jeg har strikket mange vinnisser/flaskeskjulere så det er greit å finne på nye typer. Dette er en nisse med "Fanakofte". Det går naturligvis an å strikke den i andre varianter også. Den hadde sikker blitt fin i for eksempel Seterdalskofte og Mariusgenser. Her er det bare til å bruke fantasien.
Hvis du vil ha oppskriften på denne karen her, så kan du legge igjen noen ord i kommentarer, så tar jeg kontakt!







søndag 15. april 2007

HEVNEN ER SØT!

Jeg gleder meg til ungene blir store og flytter for seg selv....
Jeg har mange ganger tenkt at da skal jeg virkelig ta igjen! Først når de sitter i sine egne små krypinn, vil de forstå hva jeg i alle år har gjennomgått.
Når jeg kommer på besøk for første gang og de stolt viser frem sin nye bopel, skal jeg sørge for å trampe inn med skitne støvler på de nyvaskede gulvene og slenge fottøyet fra meg på det helt nye hvite teppe. Jeg skal gni nesen min mot vindusruten når jeg betrakter nabolaget og lage kyssemerker på alle speilene... Jeg skal spise knekkebrød i sofaen uten å bruke fat og bananskallet og epleskrotten gjør seg sikkert som bordpynt hos dem også...akkurat som de likte det da de bodde hjemme... Hvis jeg blir invitert på middag skal jeg begynne å ringe tidlig om morgenen og mase om hva som står på menyen - og når jeg får middagen servert, skal jeg rynke på nesen, pirke i maten og klage over at jeg ikke liker den.
Når de viser meg feriebildene sine, skal jeg bla gjennom bunken med fete chipsfingre og og peke på alle personene på bildene. Jeg skal spore opp godteskapet og spise av lageret som kun er forbeholdt uventede gjester... Hvis jeg skal ligger over, vil jeg stå opp midt på natten og dusje bare fordi husets eier har soverom vegg i vegg med badet.
Og når jeg blir gammel og senil og avleggerene må komme hjem til meg for å hjelpe, skal jeg ikke være verre enn at jeg husker på at sokker og skittent undertøy kan man slenge fra seg akkurat der man vil.
Men heldigvis har jeg enda noen år til å planlegge hevnen!

lørdag 7. april 2007

GRILLSESONG!!!

Grillsesongen er (endelig) her og mange kvinner går kanskje inn i denne tiden med blandede følelser. Jeg gjør i alle fall det og det er muligens noen som kjenner seg igjen i dette:

* Jeg planlegger innkjøp og handler inn alt som skal i hus til en av vårens mange langhelger. Med 5 personer i familien hvorav tre har rimelig god apetitt, kan jeg love dere at jeg får mange stygge blikk fra personer bak meg i kassakøen.
* Jeg bærer ørten poser ut av butikken og setter alt på plass når jeg kommer hjem - samtidig som jeg lager en salat, koker ris og gjør kjøttet klart for grilling.
* Jeg ruller grillen frem, heller i grillkull og spruter på tennvæske.
* Etter at jeg har båret ut fat, glass og besikk + all maten, tenner jeg i grillen...
* Jeg gir min bedre halvdel beskjed om at grillen er klar og han kommer ut og legger kjøttet på grillen.
* Jeg dekker bordet, henter noen servietter og pynter med blomster fra hagen. Så roper jeg inn de andre familiemedlemmene. Min mann tar seg en tur ut på verandaen og snur kjøttet.
* Jeg finner frem drikke og vi setter oss til bords.
* Min mann tar kjøttet av grillen.
* Vi spiser og koser oss.
* Alle reiser seg fra bordet og jeg dekker av mens de andre forsvinner til sitt.
* Jeg vasker og rydder mens jeg trakter kaffe.

Og så kommer det beste delen av alt: Når jeg trett og mett endelig dumper ned i godstolen med en kopp kaffe, kommer det kjekt fra min kjære mens han klapper meg på kinnet:
" Var det ikke greit for en gangs skyld slippe og lage middag?"

God grillsesong folkens!

NOK EN GRÅ DAG I PÅSKEN


I dag er det bokstavelig en grå dag her... Værmessig er det lite å gjøre... Det har snødd:( og blåst og det fine påskeværet de spådde...det må være for neste år..."Prognosene sier...bla bla". Har vel hørt den leksen før.. Det rare er jo at vi vil så gjerne tro på dem ...leve i håpet om at værgudene er på vår side.
Det verste er nok likevel at jeg sitter, halvveis ligger på sofaen og har det ikke bra....
Det begynte egentlig palmesøndag da vi skulle gi mine foreldre en hjelpende hånd på hytten..... De er jo ikke helt unge lenger, nei... Tunge møbler skulle fra by'n og inn på landet og de gamle hyttemøblene skulle taes med tilbake... Jeg kjente det samme kveld ....dette var ikke lurt...en gammel idrettskade (kremt) ga seg til kjenne... Bedre ble det ikke i uken heller med all steinbæringen jeg holdt på med. Men jeg er nå så (forb...) sta og ville ikke at dette skulle stoppe meg. I dag tok jeg siste turen rundt huset med stein og pukk og dermed ))))))))PANG(((((((( .....................
Her er jeg nå med vondt i ryggen så det holder...
At jeg aldri kan lære...
Jeg er hvis ikke helt ung lengre jeg heller....Sukk!!!

torsdag 5. april 2007

La meg presentere "PETUNIA"

Hei!

Jeg en en kvinne på 42 år (2007) bosatt på Vestlandet. Gift og har to egne barn + et stebarn. Driver med litt forskjellig håndarbeid, men periodevis er jeg best på "ufo" - uferdige objekter.... jeg får skylde på familien. Ikke alltid det er like lett å få tid til egne ting...
Vi har tre husdyr - En hund og to katter. Hadde jeg hatt mer plass, hadde det nok vært flere..Kanskje når de to eldste flytter ut..(De er 19 og snart 16 år gamle) Minstemann er 8 og familiens filosof. Utrolig hva som kan komme ut av munnen hans. Han har konstant munndiare og kan være en liten plage for de to eldste.
Det neste husdyret jeg ønsker meg, er en liten minigris, tror jeg...eller en mops. Vi får se hva fremtiden bringer!
Da jeg traff min mann var han fast bestemt på at han aldri skulle kjøre i stasjonsvogn eller ha hund.... Vel nå kjører han rundt i nettopp det og har lyst på en hund til...That's my man!


Mitt egentlige navn er ikke Petunia, men da jeg skulle ha et nick, kom jeg ikke på noen som jeg likte. En dag snublet jeg over en nettside der man kunne skrive inn sitt egentlige navn og få det "oversatt" til Hobbit- eller alvenavn. Alvenavnet mitt var for vanskelig å uttale, men Petunia, som da er mitt Hobbitnavn, falt jeg for.
Å lage min egen lille blogg har jeg tenkt på lenge...så nå hive jeg meg i det og ser hvordan dette går......


EDIT!
Jeg har linken bloggen min opp mot Blogglisten, Bloggurat og Twingly for å se hvordan dette virker og om det er til å stole på.