Endelig fredag

Copyright: Morten Ingemann

Med denne litt "søte" tegneseriestripen, ønsker jeg dere alle en riktig god helg!

Gi det videre!!

For en ukes tid siden var jeg innom butikken på vei hjem fra jobb.
Køen i kassen var lang og jeg stod nå der og stirret tomt foran meg og prøvde å få med meg forsidene på avisene.
Køen sneglet seg frem, men med ett var det helt bråstopp.
Foran meg i rekken var det en eldre dame. Alt hun skulle ha var en boks fiskeboller, en pose kaffe og en kneip, men hun fant tydeligvis ikke portemoneen sin og fikk ikke betalt. Jeg kunne se fortvilelsen til denne damen og jeg henvendte meg til henne for å spørre om det var i orden at jeg betalte… Det hele kom på under 40 kroner og jeg hadde så vondt av henne.
Hun takket forfjamset ja og fikk tingene sine med seg. Ved utgangen stod hun og ventet på meg. Hun hadde ikke klart å si noe inne i butikken fordi hun hadde vært helt på gråten, men hun ville takke meg så mye, ha navnet og telefonnummeret mitt slik at hun kunne betale tilbake.
Det hele endte med at jeg kjørte henne hjem og fikk tross mine protester, pengene tilbake.
Det var en liten sak for meg og jeg hadde ikke gått konkurs om jeg ikke hadde fått pengene, men det gjorde så godt å se hvor glad damen ble.
En liten hjelpende hånd kan lyse opp dagen for en annen.

Postbanken har for tiden en tv reklame som tar opp nettopp dette…
En ung gutt kommer glad og fornøyd ut av banken, sikkert fått lovnad om lån. I gledesrusen hjelper han en eldre dame med en tung handlebag. Damen blir naturligvis også glad og hjelper en stresset mann med å knyte slipset.
Det hele slutter der det startet og ringen er sluttet...
Jeg har tro på dette. Er man grei og hjelpsom mot andre, så er andre det tilbake mot deg også. Men i all hverdagslig kav og stress er det ikke alltid man ser lengre enn sin egen nesetipp.
Kanskje vi alle skulle gi hverandre et løfte om å gjøre noe for andre akkurat i dag? Ringe til en venninne man ikke har snakket med på lenge, passe ungene til naboen så de kan ta seg den etterlengtede turen på kino, bake en kake og ta med på jobben. Det trenger ikke være så store ting en gang. Man kan smile til naboen som man egentlig ikke kjenner eller si et vennlig ord til damen i kassen på Rema, vise noen at du virkelig bryr deg.

Jeg kommer neppe til å skifte bank, men holdningen min kan jeg gjøre noe med!
Det er fint å kunne hjelpe!
Gi det videre!!!

Menns håndtering av kriser

Fikk denne på "moromail" i dag og deler den gjerne med andre!

Kjære Spørrespalte!

Jeg er en mann på 37 år som er lykkelig gift med min deilige kone og vi har 2 barn. Den seneste tid har min kone kjøpt mange nye klær og hun har også begynt å gå mye ut alene. Når jeg spør hvem hun er sammen med svarer hun alltid " ikke noen du kjenner". I forgårs ringte hennes mobiltelefon og da jeg skulle ta den freste hun at jeg aldri skulle røre hennes mobil. Hver torsdag når hun kommer hjem blir hun alltid satt av litt nede i veien. På torsdag besluttet jeg meg for å finne ut hvem som kjørte henne hjem, så jeg gikk ut i innkjørselen og gjemte meg bak min BMW. Da så jeg til min forskrekkelse at den lekker litt olje. Nå er mitt spørsmål: Er det normalt at en BMW 520 lekker olje når den kun har kjørt 30 000 km???

Takknemlig for svar!
Vennlig hilsen
"Bekymret"

Klar for høst!

Da er jeg klar for høsten!

Bøker er kjøpt inn, det er fullt opp med stearinlys i skuffene og garnkisten holder på å sprekke!

Jeg har fått tak i boken "abc for hekleentusiaster",

så nå har jeg ingen god unnskyldning for å ikke sette i gang med det prosjektet.

Derimot trenger ingen i familien å frykte at de får noe som er heklet i julegave i år.

Så store ambisjoner har jeg ikke...

Og som du ser, Frk. Badegakk, den obligatoriske koppen er med på bildet!

Det betyr kooooooos!!!!

On the top of the world

Nei, dette skal ikke bli en blogg om turer, (forrige innlegg), men hva gjør man når det er lite å gjøre på jobben og solen skinner?

Jo, da tar man på seg fjellstøvlene og pakker tursekken.

Opp og innover fjellet!

Noen sauer betrakter Jølle og meg avventende... Man kan tydelig se hva de tenker:
- Er det et eksemplar av arten "Bikkjemøkk" som får løpe fritt - eller er det en lovlydig jypling?

- Nei, heldigvis! Den store stygge ulven er i bånd!
Jølle er veldig nysgjerrig, men holder seg greit i nærheten.

Målet for turen!

En liten pust i pakken ...

Dagens tur gikk til Livarden.

Det er ikke akkurat noe Mount Everest, K2 eller Makalu.

Med sine 683 moh rekker det Galhøgpiggen til knærne.

Men dette er mitt fjell.

Det er her jeg går når jeg er glad, trist eller bare trenger å koble av.

Det er her jeg føler meg som fjellets dronning!

Her oppe kan man på en klar dag se blåne bak blåne.

Med bil fra Bergen sentrum og til fots fra Riple kan man være på toppen på under to timer.

Masten i bakgrunnen på bildet med sauene er Ulriken.

Litt mer om Livarden kan du lese her.

GOD TUR!

Lilla og grønt

Lørdag kveld og søndag formiddag hadde jeg problemer med datamaskinen. Jeg var rimelig stresset og klarte ikke helt å løsrive meg. Kjente abstinenssymtomene komme sigende.
Glemt var det jeg absolutt burde gjøre ...komme meg ut på tur.En titt innom bloggen til Gawo, gjorde det ikke noe bedre angående den dårlige samvittigheten.
Hun hadde allerede vært ute på tur, tatt bilder og laget nytt innlegg på siden sin. Ja, jeg er sikker på at det var hun som vekket fuglene.

Jeg kom meg nå avgårde til slutt, men en glad hund som følgesvenn. Han hadde gitt opp håpet etter flere hint om hva han ønsket å bruke dagen til.

Å, så deilig det er å komme seg opp på fjellet. Skogen ligger der kledd i lilla og det er lyng så langt øyet kan se. Lilla og grønt er så utrolig fint sammen.

Det er godt med en liten rast ved Varden. Jølle nyter utsikten og gleder seg til resten av turen!

En sommer er over....

Jeg fikk beviset for at høsten nærmer seg da jeg for et par dager siden oppdaget en flokk med gjess med nebbet vendt sørover.
Jeg hørte dem lenge før jeg så dem, og jeg fikk tid til å løpe og hente kameraet. Jeg synes formasjonen deres var så rotete der de ploget seg mot varmere strøk, men så plutselig at det var to og ikke en flokk som dro sin vei.


Det er vel tid for et lite tilbakeblikk på sommeren.
Her vestpå må det ha vært den våteste ferien i mannsminne. Vi var nesten fire uker på hytten og selv uten innlagt vann, skal jeg jammen si at vi fikk vasket oss!
Et kjært sommerminne helt fra jeg var liten, er ”reiseradioen”. For meg er det kos og ferie.
Are og Odin klarte å ødelegge den idyllen. Jeg bråvåknet første morgenen da jeg hørte dem breke i kor på luften. Ikke et vondt ord om trønderdialekten selv om jeg er fra Bergen, men det var det tilgjorte forsøket på lun humor som ikke falt i smak. Bedre ble det ikke da Alex Rosèn tok over programmet. Jeg må være allergisk mot slike hypre personer så tidlig på formiddagen. Og Alex, du gjør oss alle en tjeneste hvis du husker å ta medisinen din før du går på jobb om morgenen.
Jeg så med andre ord ikke noen særlig gode grunner til å stå opp før klokken 11!

Med det dårlige været er det ikke til å nekte for at det ble en del TVtitting og lesing.
Flere fredagskvelder var jeg virkelig alvorlig bekymret. I ”Midsomers Murders”, en serie vi hadde tittet innom ved et par anledninger tidligere, døde folk som fluer. Var det snart flere personer å ta livet av på denne landsbygden? Jeg ble utrolig lettet da jeg oppdaget at Tv2 sendte serien i reprise…
I løpet av ferien klarte jeg utrolig nok å stave meg gjennom Da Vinci – koden. Jeg må ha brukt to år på den boken. Den ga meg faktisk ingenting og var et forutsigbart filmmanus – et eneste langt gjesp.
Er det noe jeg virkelig har slukt, så er det triologien til Anne B. Ragde.
De to første bøkene, ”Berlinerpoplene” og ”Eremittkrepsene”, klarte jeg ikke å legge fra meg. Bok nummer tre, ”Ligge i grønne enger”, gjorde meg bare enda mer sulten.
Så naturlig lettlest, ukrydret og genialt hverdagslig!!
Men jeg tar det som en personlig fornærmelse mot oss lesere hvis ikke det ikke kommer en fjerde bok . Jeg er absolutt ikke ferdig med denne familien....

Litt håndarbeid er det også blitt tid til. Ikke så mye å skryte av. Bare noen bestillinger på vinnisser – i denne anledningen kalt ”Julinisser”!

I morgen begynner skolen igjen og høsten tar tak i oss. Jeg gleder meg egentlig litt. Er et høstmenneske og elsker det når vinden rusker i trærne og bladene fyker gjennom luften. Sommeren har mange vakre farger, men se på høsten da! Den gløder!!!
En sommer er over, men jeg er ikke bekymret fordi den kommer igjen til neste år!

Dette vakre høstbildet har jeg fått låne her!

Thank you, Rick!

Og vinneren er:

Da har vi, Bulle, Jølle og jeg, kåret en vinner av konkurransen. Bulle fikk den ærefulle oppgaven å trekke vinneren blant alle de rette svarene. Jølle var med som dommer slik at alt gikk riktig for seg.
Aller først vi jeg bare si at jeg hadde aldri trodd det skulle bli en slik respons på dette innfallet.

I underkant av 100 svar på spørsmålene og så mange koselige mail. Tusen takk!
Jeg kommer helt sikkert til å ha flere konkurranser på bloggen min - så følg med!

Men nå skal jeg ikke holde dere på pinebenken lenger…
*Fanfare*
Vinneren er: HildeS
*Fanfare*

To stykker får tilsendt en liten trøstepremie…deres navnelapper hang fast i vinnerlappen og falt av på vei opp: Min sin lille tue og Lilje!!!
Gratulerer! Send meg en mail med navn og adresse, så kommer premiene i posten!
Ps. Pokalen må jeg nok dessverre beholde. Den tilhører min mann og jeg fikk aller nådigst låne den for å ta bildet.

Det er i motbakke det går oppover!

Det har nok lagt der lenge… i samvittigheten min.. Men jeg har bare skuflet det unna og hatt tusen unnskyldninger for å la være. Har ikke tid, har ikke lyst, har ikke gidd, for fint vær, for dårlig vær....
Det har altså ikke manglet på grunner til å la være.
Men nå har jeg tatt meg selv litt i nakken og tyren ved hornene…
Jeg har begynt å trene igjen!!
Innerst inne er jeg egentlig glad for denne våte sommeren… Jeg har sluppet å kle av meg!
På feil side av 40 tallet kan man jo se at tyngdekraften virkelig har festet grepet. Her må stumpene reddes… eller i alle fall stumpen!
I går tok jeg en kondistest…
I nabolaget har jeg en lang bakke. Helt nede fra vannet og opp på fjellet bak huset. En eneste lang stigning. Her har jeg i mange år sjekket hvordan formen var. Stort sett i gode perioder!
Jeg har for det meste vært fornøyd med resultatene, men ikke i går. Jeg håpet at stoppeklokken var feil eller i alle fall hadde fått hikke. Men nei…
En kjapp sjekk på klokken viste at det står nok dårligere til med formen enn jeg trodde. Pusten talte for seg også. Eller rettere sagt mangel på pust...
Jeg prøver å se det positive i det. Herfra kan det bare gå oppover!!
Og i de siste års latskap, har jeg smertelig fått erfare at det største skrittet er over dørstokken hjemme.
Så nå får jeg virkelig brukt for mottoet mitt: Det er i motbakke det går oppover….
For opp den bakken skal jeg… på ny rekord!!!

Her er et bilde av "Turbosneglene"!!! To venninner og meg selv under Bergensløpet ca 1994. Vi var rimelige spreke den gangen, selv om vi kanskje var mer opptatt av å kle oss ut enn å havne øverst på resultatlisten.

Bildet har jeg med vilje redigert til svart/hvitt.... det er jo så lenge siden;-)

Fortsettelse følger.....

KONKURRANSE

Jeg er i skikkelig kreativ i dag, og fikk lyst til å lage en konkurranse der premien er noe alle damer ønsker seg.... nemlig GARN!
Svar på noen enkle spørmål om meg og min blogg og jeg trekker ut en vinner på fredag!!!
Svaret på alle spørsmålene finnes her på bloggen, men et lite tips;-) er å se i høyre marg under emnet: Konkurranse!!!! Verre er det ikke!!!
PS! Send svarene på mail til meg, så kan dere ikke kikke på svarene til hverandre.
petunia@broadpark.no
(Skriv bare spørmålsnummer og svaralternativet feks 1a, 2b, 3c osv)
Lykke til!!!

1. Hva kaller vi påskekyllingen min yngste sønn laget i barnehagen?
a) Gullars b) Monsterkyllingen c) Pelle

2. Hva heter hunden vår?
a) Jølle b) Pluto c) Trofast
3. Hva brukte mine sønner da de laget den lille filmen sin?
a) Statister b) Kongefamilien c) Lego

4. Hva bodde på hyttetaket vårt i sommer?
a) Karlson b)Måkeunge c) Små grønne menn

5. Hvilket materiale brukte jeg til å lage Edvard Grieg?
a) Trolldeig b) Leire c) Ullgarn

6. Hvem i familien min hadde en "bad hair day"?
a) Bulle b) Jeg c) Katten Todd

7. Hva ønsker jeg meg til 17. mai
a) Sol og fint vær b) Is og brus c) Bunad

Vinneren bli annonser på bloggen min på fredag!

Modellfly

Her er Bulle! Den lykkelige kaptein på eget (modell)fly!

Klar!

Ferdig!

Gå!

Wow!

Ops!

Trygt tilbake på landjorden igjen!

Like hele - både Bulle og flyet!

Artig leketøy for små og store gutter!
Og det fine med det er at det tåler en støyt og trenger ikke all verden med plass for å fly.

Garnflyktning

Garnbutikken der jeg pleier å kjøpe ”snopet” mitt skal stenge…..
Jeg har vel egentlig skjønt det innerst inne en god stund. For hver gang jeg har tatt turen innom (og det er ikke så sjeldent), så har det vært mindre og mindre garn i hyllene…
”Garnhuset” har vært en av distriktets største forhandlere av garn. To etasjer fulle med alt slags garn kunne man boltre seg på. På 80 og 90 tallet veltet det inn fulle busslass med strikkedamer fra grisgrendte strøk med handleliste for seg selv og resten av bygda som ikke kunne være med på garnshoppings tur til Bergen. Noen måtte jo være hjemme og passe alle ungene, kan man vel forstå.
Så plutselig en dag da jeg skulle ned til garnriket mitt for å få litt inspirasjon, oppdaget jeg at de bare hadde garn i en etasje…
Faresignalene burde jo ha ringt allerede den gang.
Nå i den siste tiden har de kun hatt garn i en liten krok av første etasje, så jeg ble ikke særlig overrasket da jeg hørte at de mest sannsynlig kom til å legge ned.
Leiekontakten for lokale går ut i høst. Der skal gjøres plass for skolen som er nærmeste nabo og innehaveren av Garnhuset har ikke klart å skaffe nye egnede lokaler.
Ikke visste hun om hun ville drive det lengre heller. Nok var hvis nok....
Så nå blir jeg garnflykting. Må kjøre milevis for å få tak i det garnet jeg ønsker.
Kanskje jeg må hive meg på en busscruise sammen med 70 andre strikkegale damer og reise langt av sted for å få handlet.
Jeg kan jo handle garn på nettet også, men det er noe spesielt med dette å kunne klemme på et garnnøste, trekke inn lukten av ull og vite med en gang man ser nøstet, at akkurat dette er et garn du vil strikke noe av….
Jeg er virkelig lei meg. Helt oppriktig..
Jada, jeg har jo Spar Kjøp, Nille og Europris i nærheten, men det blir liksom ikke det samme….
Det eneste positive akkurat nå er at man får 20 prosent på alt garn hos Garnhuset og at de kommer til å holde åpent til butikken er tømt. Mest sannsynlig kommer innehaveren til å legge butikken ut for salg også…
Så hvis du bor i Bergen, er en ildsjel som liker garn og butikk, er jo dette en ypperlig mulighet….
Skulle noen av dere vite om noe gode nettsider med garn, så send en link til meg da.!
Jeg kan jo ikke sitte her garnløs, kan jeg???

Bøllejølle!

Hunden vår, Jølle, er verdens herligeste!!! Han er snill og grei og sånn noenlunde lydig, men det er et lite minus….
Da vi traff han for første gang hos Omplassering Vest for litt over to år siden, kom han logrende mot oss og hilste så hjertelig at man skulle tro han hadde kjent oss hele livet…
Vi var egentlig bare ute for å ta en titt på han… Jeg visste ikke helt om jeg var klar for hund igjen og egentlig ville jeg ha en yngre valp... (Jølle var da 4,5 måneder)
Men som dere sikkert har forstått, så kjørte vi fra fosterhjemmet som hundeeiere…
En av grunnene til at Jølle ble omplassert, var at han ble så ekstremt bilsyk. Bare vi viste han bilnøklene, begynte han å skumme og jeg kan sverge på at han fikk et grønnlig skjær… Her var gode råd dyre!!!
Jeg tok han med meg i bilen uansett hva jeg skulle… Bare for å hente posten, (ca 50 meter å gå!), så ble han med. Borte ved postkassen tok jeg han ut av bilen og lekte litt med han, før vi kjørte hjem og fortsatte leken på tunet..
Han var med til butikken, hente unger på skolen og bare for å fylle bensin. Alle steder tok jeg han ut og lot han snuse litt rundt eller lekte litt med ballen..
Etter et halvt år, tenkte jeg at det var vel bare til å innse at han aldri kom til å bli fortrolig med bilkjøring.
Så plutselig en dag hoppet han ut av bilen uten skum rundt snuten og uten å ha lagt igjen flere liter med sikkel. Jubelen stod i taket!! Så mye arbeid og endelig resultat!!!
Men alt har naturligvis en bakside og det er minuset med Bøllejølle:
Vi hadde produsert en hund som ikke likte å være alene hjemme!!!

Han ligger og uler så sårt etter vi har gått…
Det går bra i perioder, men slik som nå, når vi har vært på ferie og han har levd herrens glade dager sammen med alle i flokken i 5 uker, da er det tøff å bli forlatt hjemme alene…
Nå har vi måtte ta i bruk telefontrikset igjen…
På en av våre gamle mobiltelefoner har jeg spilt inn følgene replikk:
- Fy, Jølle! (Pause) – Fy Jølle, ti stille!
Dette har jeg lagt inn som ringetone og alliert meg med naboen! Når Jølle uler, ringer de meg og jeg ringer opp igjen til ”Fy, Jølle telefonen”.
Da blir det ganske så stille for en stund!!
I løpet høsten er vi nok tilbake i gammelt gjenge, tenker jeg!!!

Nåja! Helt alene er han jo ikke da! Todd liker godt å holde han med litt selskap...

Ute til lunsj....

Denne dumpet akkurat ned i postkassen...

Trodde ikke den kom før på torsdag.

Jeg vet ikke om jeg får så veldig mye tid til å blogge det neste døgnet, jeg...

Men da vet dere hvorfor!!!

Venner

Når alle kompisene fortsatt er på ferie, er det kjekt å ha noen å være med... Silver er Bulle sin katt. Av natur er ikke Silver like kosete som sin bror, Todd. Men når han vil ha litt kyss, klapp og klem, så går han stort sett til Bulle... Om kveldene kommer det tostemt snorking ut fra minsten sitt soverom!

Jølle derimot, er en skikkelig kosegutt. Han tar den kosen han får om det så skulle være fra en innbruddstyv. Ikke mye vakthundemne der, nei!
Min mann har mange ganger måtte rykke ut til jobben midt på natten på grunn av innbruddsalarm. Jeg liker ikke dette og bekymrer meg for at det skal stå en farlig kjeltring på lur og klubbe han ned.
- Kan du ikke ta med deg Jølle da?, prøver jeg meg med hver gang.
- Hva kan Jølle gjøre da?, svarer min mann.

- Logre tyvene i senk???