lørdag 27. oktober 2007

Vinnissefri dag....nesten!


Min mann, Ludvigen, kommenterte tørt i går at det var ganske mye om vinnisser på bloggen min for tiden... Jeg trenger egentlig ikke se på siden min for å få bekreftet at han har rett. Derfor står jeg over å publisere bilder av vinflaskenissekonene jeg ha i produksjon om dagene. Det er helt på forsøkstadiet, men jeg ble ganske fornøyd med prototypen jeg laget i går og med litt forbedringer, tror jeg at de kan bli noe.
Jeg var gått helt tom for strikkelyst tidligere, men etter Branngullet , kom jammen lysten igjen gitt. Det går mye i rødt her for tiden kan man saktens si! Men rødt er jo en fin farge.
Tommy og Tigern stripen over synes jeg bare er så morsom! Kanskje fordi jeg kjenner meg litt for gått igjen i den... Gudene skal vite at jeg kan skremme vettet av større ting en små barn når jeg blir dradd ut av sengen midt på natten...
Ha en fin helg folkens!

tirsdag 23. oktober 2007

Fananisser og fiskekaker

En ny ladning med vinnisser er klare for levering. Her er det 6 stolte karer i Fanakofte som står oppstilt. De skal snart pakkes ned og sendes langt avgårde...

På slike vinnisser med mønsterstrikket kropp er det finest med litt kort skjegg slik at detaljene kommer bedre frem. Jeg har valgt å ikke strikke armer på Fananissene.

Øynene på nissene får "the right look" hvis man tar en liten prikk med hvit maling på de sortmalte perlene man bruker som øyer.



Som knapper bruker jeg vanligvis tinnknapper beregnet på dukkeklær. Denne gangen fikk jeg ikke tak i nok knapper, men brukte så "tinnperler" beregnet for smykker og slikt. De egnet seg perfekt.


Husker du brødkaken jeg la inn oppskrift på for litt siden. Her er "fiskekake" varianten av denne gode kaken. Vi har lov å feire her i by'n i dag nemlig!!!
oppskriften på brødkaken finner du her.



mandag 22. oktober 2007

TAKK!

Gullet e heme!
Jeg tror jeg må strikke en Brannisse i pur glede!

lørdag 20. oktober 2007

Mens vi venter....

Du må vel bo i Bergen eller nærheten for å forstå hvordan vi har det her i dag..
Man skal ikke legge skjul på at det er en viss nerve i luften og en del urolige mager som spaserer rundt omkring blant de syv fjell og det har ingenting med drikkevannet å gjøre.
For de som ikke forstår hva jeg snakker om, så sier jeg bare Brann....
Noe mer orker jeg ikke si om den saken akkurat nå...
Det er bare til å vente og se hva som skjer - om det blir latter eller tårer..
Noe som virkelig får frem smilet er Pondus...
Denne stripen her er ubetalelig.
Trykk på bildet så blir de større.
Gjengitt av tillatelse av Strandoverli@yahoo.com

torsdag 18. oktober 2007

Strikke ,strikke, strikke, drikke

Et lite hjertesukk fra meg!
Jeg lider av strikkeverging… Trenger virkelig inspirasjon…Jeg tar heller husarbeidet med glede enn å strikke. Så gale er det blitt. Å sitte seg ned med strikketøyet føles som en straff. Alle avbrytelser blir mottatt med stor takk. Uansett hva det måtte være.
Holder på med den siste bestillingen på noen vinnisser. Etter det jeg finne meg noe annet å gjøre.
På bilde er nissene jeg holder på med. To helt røde og seks med rød og hvit Fanakoften.
Ikke spør meg om det vinmerket er bra… Har aldri smakt vin, men jeg vurderer sterkt å ta meg et glass når jeg strikker. Kanskje strikking ville blitt litt gøyere da?

tirsdag 16. oktober 2007

Lodott til besvær

I disse førjulstider der strikkepinnene klirrer og vaskemaskinen produserer tovede nisser, sokker og votter for harde livet, så har jeg en historie, selvopplevd, til skrekk og advarsel….
I fjor hadde jeg storproduksjon av vinnisser og vaskemaskinen fikk virkelig kjørt seg…
Jeg synes jeg var veldig flink til regelmessig å sjekke etter om det var lo og diverse i pumpen. Men naturligvis så nektet vaskemaskinen å starte en dag.
Jeg gjorde de vanlige kontrolltingene, men ingenting hjalp og innså at her var det bare til å ringe til reparatør. Dette var en torsdag og reparatøren lovde å komme og ta en titt uken etter… Kanskje.
Vel en liten uke skulle jeg klare meg uten vaskemaskin. Min mor pleide alltid å stille velvillig opp når slike uforutsette ting hendte og å slippe og vaske noen dager ville bare være luksus.
Jeg hørte ingenting fra dem i løpet av den uken og sent på fredagen ringte jeg servicekontoret og spurte hvor de ble av. De hadde naturligvis glemt meg, men lovde komme på mandag…
Mandagen gikk, men nei… ingen reparatør. Nå hadde jo haugen med nisser og diverse som skulle toves vokst betraktelig (det er utrolig hvor god tid man får til å strikke når noen andre tar all klesvasken for en!) Et lite øyeblikk lurte jeg faktisk på om oppvaskmaskinen ville klare brasene med å tove….
Tirsdag morgen ringte jeg servicekontoret, lettere hysterisk, og la ut i det vie og det brede om hvor mye skittentøy en familie på 5 produserer og hvis de ikke kom snart, så måtte vi kjøpe nye klær… Da fikk jeg snakke med servicemannen personlig…
Han hadde det veldig travelt og ville bare høre med meg om hva som var problemet og om jeg hadde sjekket pumpen skikkelig.
Naturligvis hadde jeg det. Herregud, jeg er da ikke dum.
Servicemannen var engelen selv og lovde å stikke innom meg på veien hjem fra jobb…
Jeg kunne ha omfanget han da han ringte på og jeg viste raskt veien ned til vaskerommet.
Han prøvde å starte vaskemaskinen, men der var det ikke noe nytt. Så bøyde han seg ned med et skrujern og en lommelykt og jeg forsøkte å se hva han gjorde… Etter et par sekunder snudde han seg og holdt opp noe rødt og lite… Jeg kommer aldri til å glemme ansiktet hans da han viste lodotten til meg…
Du vet hvor vemmelige menn er når de har rett og vi har tabbet oss skikkelig ut.
En liten lodott etter alle nissene hadde surret seg fast i pumpen og jeg hadde ikke sett det.
Jeg har aldri følt meg så dum i hele mitt liv….
Jeg kommer aldri til å glemme da jeg fikk regningen på herligheten heller.
945 sure kroner for en liten lodott som ikke gjør utslag på vekten en gang…’
Lurer på hva kiloprisen er???




søndag 14. oktober 2007

Er du en titter???

Har du tittet i skattelisten??? Har du snoket rundt på hva venner, kollegaer, naboer tjente i fjor? Å sjekke skattelisten på internett er nok det nærmeste mange kommer slekstforskning vil jeg tro... Og om du har gjort det, så tror jeg ikke du trenger være flau. Du er neppe den eneste her landet som brukte fredagen på jobb til å surfe rundt på skatteetaten sin sladreside.
Man kan jo lure på hva det er godt for - å snoke mener jeg. En blir som regel ikke noe lykkeligere av å vite hva naboen betalte i skatt i fjor. Men her i landet lever vi nok litt etter prinsippet:
"Egen suksess er vel og bra, men litt motgang for naboen er heller ikke å forakte???"


fredag 12. oktober 2007

Endelig fredag

Så er overraskende nok helgen her igjen.. Jeg synes den nettopp var ferdig, jeg!
Men velkommen er den lell!
At menn og kvinner ikke tenker likt er ikke noen nyhet, og jeg vil tippe at det er flere av begge kjønn vil nikke gjenkjennende til flere punkter i teksten under:


DEN LILLE FORSKJELLEN:
OM KALLENAVN
Dersom Hilde, Mette, Anne og Frida spiser lunsj sammen, vil de kalle hverandre for Hilde, Mette, Anne og Frida. Dersom Petter, Jørgen, Magne og John tar en øl etter jobben vil de kalle hverandre Killer, Grevlingen, Paven og Feiten.
***
OM Å SPISE UTE
Når regningen kommer på bordet vil Petter, Jørgen, Magne og John hver for seg slenge en hundrelapp på bordet - sjøl om regningen bare er på 216 kroner. Ingen av dem har noe mindre enn en hundrelapp, og ingen av dem vil kreve vekselpenger. Når jentene får sin regning - kommer kalkulatoren frem.
***
OM PENGER
En mann vil betale 100 kroner for en 50 kroners vare han vil ha. En kvinne vil betale 50 kroner for en 100 kroners vare hun ikke vil ha.
***
OM BADEROM
En mann har fem ting på badet; en tannbørste,
barberskum, en barberhøvel, et såpestykke og et håndkle fra et eller annet hotell. Gjennomsnittlig antall ting en kvinne har på badet er 337.
En mann kan kun identifisere et fåtall av disse.
***
OM ARGUMENTER
En kvinne har det siste ordet i enhver diskusjon / krangel. Samme hva mannen sier etter dette, så betraktes dette som starten på en ny...
***
OM KATTER
Kvinner elsker katter. Menn sier de elsker katter, men når kvinnene ikke ser det - tupper de katten bak.
***
OM FREMTIDEN
En kvinne bekymrer seg for fremtiden inntil hun blir gift. En mann bekymrer seg ikke for fremtiden før han blir gift. OM SUKSESS En suksessrik mann er en som tjener mer penger enn kona / samboeren kan bruke. En suksessrik kvinne er en som finner en slik mann.
***
OM EKTESKAP
En kvinne gifter seg med en mann og venter at han skal forandre seg, men det gjør han ikke. En mann gifter seg med en kvinne og venter at hun ikke skal forandre seg, men det gjør hun.
***
OM Å KLE SEG PENT
En kvinne kler seg pent for å shoppe, vanne i hagen, tømme søppel, svare i telefonen, lese en bok samt når hun åpner døren for gjester. En mann vil kle seg pent for å delta i bryllup og i begravelser.
***
OM DET NATURLIGE
Menn våkner opp med samme utseende som da de la seg. Kvinner har en egen evne til å bli forverret i løpet av natten.
***
OM BARN
En kvinne vet alt om sine barn. Hun vet om tannlegetimer, romanser, bestevenner, favorittmat, gjemt frykt, håp og drømmer. En mann er oppmerksom på at det bor noen unge, korte mennesker i huset.

God helg folkens!!!

onsdag 10. oktober 2007

Jølle til unnsetning...

I dag kom telefonen…
Telefonen min mann aldri trodde ville komme, men som jeg har småventet på siden juni…
Ikke det at jeg har tenkt på det hele tiden, men jeg har trodd på at de ville ringe en gang.

Middagen ligger tungt i magen og jeg sitter der i sofaen og funderer på om jeg skal strikke eller ta en liten høneblund. Min mann lager snorkelyder allerede, så jeg bestemmer meg for at en liten dupp ikke er så dumt.

Da ringer telefonen….
-Hei, det er fra dyreklinikken….
- Hei!!!???
- Vi trenger blod. Med en gang!!!

Det er bare til å hive seg i bilen....

Som jeg har fortalt tidligere, så er Jølle blodgiverhund. Og nå skal vi endelig ut på ”oppdrag”.
Etter 20 minutter sitter vi på et undersøkelsesrom og Jølle får en kanyle i foten.
En liten valp har spist rottegift (mest sannsynlig) og trenger nytt blod for å overleve…
Han trenger Jølle sitt blod!
Jølle er kjempeflink og synes det bare er artig at så mange pusler og steller rundt han.
Jammen bra han er så glad i kos siden blodet renner litt sent og det hele tar litt tid.
I to omganger tapper dyrlegen blod og løper mellom oss og valpen….
Til slutt er vi ferdige og kan forlate dyreknikken... Tilbake sitter to bekymrede hundeeiere og en liten valp som kjemper for livet.
Jeg håper virkelig valpen klarer seg...
Det gir en god følelse av å ha kunne helpe litt i alle fall...




Det skjedde noe nesten hele tiden, så det var ikke så lett å få tatt bilder. Dette knipset vi med mobilen i pausen mellom blodtappingene.


Her er Jølle ferdig og få lov til å ta en liten titt på det rare som stikker ut av foten.


Så skal kanylen fjernes og vi får lov til å gå... Jeg kan vel trygt si at Jølle bestod prøven som blodgiver. Han er ikke spesielt redd for dyrleger og så lenge noen gidder å snakke med han, så er han klar for det meste. Litt ekkelt var det da dyrlegen barberte foten, men pytt, det gikk fort over. Han viste en engels tålmodighet og jeg kunne ikke vært stoltere av han om han var min egen sønn!
Godt jobbet, Jølle!


Om hvordan Jølle ble blodgiver, kan du lese her og her ....


mandag 8. oktober 2007

Vil du være med å leke???

Hei, jeg heter Jølle!
Vil du være med å leke???

søndag 7. oktober 2007

To gode gutter

Silver er Bulle sin katt. Det har Silver valgt helt selv. Det er til Bulle han går når han vil ha litt kos. Og om dagen er det i Bulle sin seng han ligger når han vil ha fred. De kler hverandre faktisk. Begge snorker! Hvis jeg står utenfor rommet til Bulle om kvelden, høre jeg tostemt during innenfor døren. Og hvis Bulle beveger litt på seg, så går Silver sin snorking over i maling.
Hvor herlige ungene er når de sover!!!
Der er nesten som man får lyst til å vekke dem igjen....bare for å være med dem...
Men bare nesten....

fredag 5. oktober 2007

Endelig fredag

Som en lite plaster på såret til de gubbene som sier at bloggen min er mannefiendtlig.... Her er en stripe med Hårek som dere sikkert vil like! Trykk på bildet så blir det større ...

Jeg kom plutselig på at jeg har et lite jubilè i dag.... det er et halvt år siden jeg begynte å blogge. Det første spede forsøk på innlegg finner du her.

Ha en finfin helg alle sammen!

onsdag 3. oktober 2007

En flåtthistorie


Naturen har kledd seg i rødt, gult og oransje og her hos oss er det ferie… Det fikk meg til å tenke på høstferien for tre år siden…

Bulle, minstemann i huset, begynte på skolen det året. Han gledet seg vilt og hemningsløst. Han var lei av barnehagen og trengte noen nye utfordringer. Førskoledagene rett før sommerferien hadde bare gitt blod på tann.
Han kom opprømt hjem første skoledag og kastet seg over ”leksene” til neste dag…
Slik gikk en uke eller to… Men så merket vi at entusiasmen gradvis avtok. Ikke noe alarmerende i det. Ting skulle gå seg til og ikke alt er like gøy hele tiden.

I slutten av august fikk han feber og lå syk noen dager. Han var snart på bena igjen, men det var akkurat som piffen hadde gått ut av han.
Han var trøtt og sliten, hadde ikke lyst til å gå på skolen og vi tok han med til lege. Utallige blodprøver ble tatt, men alt var bra og vi ble bedt om å slå oss til ro med at gutten var frisk, men kanskje skolen ikke hadde vært så kjekt som han trodde – eller at det var noe i skolesetningen som ikke var som det burde…
På skolen fikk vi beskjed om at han fungerte greit, men virket trøtt og litt ukonsentrert.
Vi bestemte oss for å se det an.

Slik fortsatte det utover i september. Han mistet matlysten og vi tok han igjen til lege… nye blodprøver, nye overbevisninger om at alt var bra og vi kanskje burde slå oss til ro med det.
Vi var ganske så fortvilet. Vi så jo på lillegutten vår at han ikke var frisk, men det var ikke så lett å få hjelp når alle prøver viste at de var ”normale”.
Nå fikk vi noen dager jeg aldri kommer til å glemme… Bulle fikk noen hodepine anfall som skremte vettet av oss. De kom helst om kvelden rett etter at han var sovnet.
Igjen legebesøk der de ikke fant at noe var galt. Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs. Min mann og jeg lå våken om natten og holdt hverandre i hånden.. Begge tenkte nok det verste, men vi klarte ikke å si ordene. Bulle var gått ned flere kilo og han orket nesten ingenting.

Så begynte ting å skje. Fastlegen vår kom tilbake på jobb og det bar rett til barneklinikken.
Der snakket vi lenge med en lege og de ville skanne hodet hans neste dag. Endelig var det noen som tok oss på alvor.
Da vi våknet neste morgen hadde Bulle fått et utslett på ryggen og rundt halsen. Utslettet hadde form som en matroskrage og var ganske så synlig. Nå ble det virkelig fart på tingene…
Et lyst hode spurte om han var blitt bitt av flått i løpet av sommeren.
- Jo da, det var han, svarte vi. Han hadde blitt bitt av en liten flått i begynnelsen av juli, (dette var nesten 3 måneder senere), men den hadde vi fjernet med en gang og vi hadde fulgt med om det kom en rød ring rundt bittet dagene etter på. Men alt hadde gått greit og etter noen uker var jo det glemt.

På grunn av dette utslettet, var de nå 99,9 % sikker på at han var smittet av Borrelia og ble umiddelbart satt på antibiotika. Helt sikker kunne vi ikke være før de hadde tatt ryggmargsprøve av minstemann og resultatene på disse prøvene ville det ta en uke å dyrke frem.
Etter tre dager på penicillin, kunne vi merke en liten bedring og vi slo oss til ro med at det var flåttbittet som hadde gjort han syk. Etter en uke fikk vi det bekreftet av ryggmargsprøvene.
Akkurat der og da følte vi at vi hadde vunnet i lotto. Det var andre mye verre diagnoser som hadde surret rundt i tankene våre de siste ukene…
For meg er det verste som kan skje at ungene blir syke og det var ikke noen lette uker da vi ikke visste hva som var galt og denne uvissheten spiser en opp innenfra.
Minstemann slet nok med ettervirkninger resten av det skoleåret, men han ble veldig fort bedre da behandlingen ble satt i gang.
Og tross alt var vi veldig heldige.

Mine tanker, erfaringer og konklusjoner etter dette er flere.
For det første skal jeg aldri mer stå med hatten i hånden hos en lege og la legen få meg til å føle meg som en hysterisk mor som ser spøkelser på høylys dag. Det er vi som foreldre som kjenner ungene våre og når deres tilstand er gir grunn til uro og da skal en bli hørt.
For det andre så synes jeg leger og helsepersonell sine kunnskaper om flått er dårlige. Da vi i ettertid var på kontroll hos fastlegen, sa de der at de ikke hadde tenkt i disse baner i det hele tatt og at diagnosen kom overraskende på dem. De hadde aldri behandlet slike tilfeller. Dette var i 2004 og jeg håper at kunnskapen er blitt bedre nå tre år senere.
(Men VG og Dagbladet får det med seg og skriver skremsels artikler hver sommer! Også sommeren 2004...)
For det tredje så tilsier min erfaring at det ikke nødvendigvis trenger å bli noen rød ring rundt flåttbittet som skal indikere at her er det fare på ferde – flåtten kan være smittebærer likevel.
Jeg tror at i årene fremover, så vil nok flere og flere få føle denne sykdommen på kroppen. Flåttbestanden øker og jeg tror ikke vi bare kan skylde på et fuktigere klima.
Skog og mark gror igjen. Der det tidligere gikk kyr og sauer og beitet, er vegetasjonen tett og hva gjorde folk rundt husene sine før i tiden??? De brant bråte tidlig på sommeren for å holde ugress borte og vegetasjonen lav.
Det eneste tiltaket som jeg vet er satt i gang her til lands er et samarbeid mellom jegere under høstjakten og veterinærinstituttet og folkehelseinstituttet hvor de skal samle inn opplysninger om flåttens omfang. Jegere blir oppfordrete til å melde fra om hvor mange flått de finner på dyrene de feller og hvor dyrene er felt.
Det er jo en begynnelse, men det er nok mye som gjenstår.
Jeg kunne absolutt bidradd til den registreringen. Jeg har ikke skutt noen elg, men med to katter og en hund, så får man en viss peiling på hvordan flåttåret er. Og det kan jeg bare melde fra om:
Vi blir invadert….

tirsdag 2. oktober 2007

Morgenstemning

Denne fantastiske soloppgangen møtte meg da jeg luftet Jølle i morges. Det var så vakkert at jeg bare ble stående og nyte det. Til slutt fikk jeg summet meg og gikk hjem og hentet kameraet.
Dessverre er jeg ikke så flink til å ta bilder, men dere får et lite inntrykk av hvordan det var.