mandag 13. oktober 2008

Håp

Litt trøst til Tone!!

Håpet spirer i mennesket
som løvetann mellom brosteinene nede i gaten.
Der er kanskje ingen god grobunn,
Men likevel stikker de frem og viser tegn på livsmot.
Hele sommeren
står de der
og beviser sin styrke.
Stilkene så skjøre, men holder likevel blomstene oppe.
Grønne blader som pynter opp.
Verken regn eller kalde sommernetter,
kan få dem til å miste sin glans.
Kun høsten klarer å suge livslysten
ut av blomsten.
Den senker seg mot bakken,
prøver å verne seg mot kulden.
Men må gi tapt.
Likevel…
Neste vår finner du dem
på ny mellom brosteinene nede i gaten….

.

Bildet har jeg lånt her

17 kommentarer:

hobbyvenn sa...

Nydelig. Sterk, og klar i fargen, om enn ikke den som ansees som den vakreste for mange.
Ligger en hilsen på bloggen min til deg..

Anemone sa...

Vakre ord.

Gleder meg til jeg ser dem igjen jeg :-) deg også...

Litt av Mitt, Jorunn sa...

Håpet må man holde på! Men høsten skal ikke knekke meg i alle fall :0) Det ligger en award til deg på siden min :0)

Koselig koselig sa...

Å ja våren!!! Den kommer snart nå ikke sant? ;)

lisa sa...

Ja, vi kan alle trenge litt trøst nå på denne tiden med vakre ord og hpå i sikte.

kate sa...

Så fint dikt om håp gjennom løvetanna og dens styrke:)
Å så morsomt at du har maken glasshøne:)
Klem:)

Tone sa...

Mmm...så fin Petunia!
Du er så skjønn og god at!!

Ida sa...

Bedre trøst skal man lete lenge etter, både gjennom bilder og ord.
Vakkert, rett og slett.
Håpet skal man aldri miste....

Takk for fine ord hos meg i dag.
Og vet du at den blomsterbutikken har vært en drøm veldig lenge.
Har snakket en del med ei venninne om det også.
Hun er nå i fred med å bli hagesenterier.
Butikken min "er" liten, personlig og intim. Med levende lys, gode lukter god stemning osv.

Man skal nok holde fast ved drømmene sine også.... ;)

GundaM sa...

Hm, da har jeg vært inne hos Tone for første gang og sagt hun ikke er alene....

Ha en toppers tirsdag der ute;)

Pernille's ting og tang sa...

Vakkert og sterkt!

9na sa...

Håp i hengende snøre altså...

ArneA sa...

Vakkert, regner med at du samler på de beste for debuten

Pernille's ting og tang sa...

En ny fotosafari inne hos meg:)

Anne-Berit sa...

Hva gjorde man uten håpet om en ny vår...Nydelig Petunia!

Anonym sa...

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre som bjørnen nå. Krype inn i mitt lune hi og ikke stå opp igjen før snøen smeltet og fuglene kom trekkende sørfra. Jeg hater denne årstiden vi går inn i. Blir deppa, trøtt, lei og ikke til å være i hus med. Og jeg er fullstendig klar over det selv.
- og det gjør det enda mere slitsomt..
Mette - den trette;)

Nilla sa...

Herlig innlegg:) Gleder meg til våren..... Håper vinteren går fort!! Med lite snø og ingen glatte veier. (for da kommer vi ikke opp til hytta....)

LISBETH---<-@ sa...

Så fin trøst! Veldig, veldig vakkert!
Ha en flott dag.
Klem