mandag 3. november 2008

Brevet fra Amerika

På 80 tallet en gang ble det stor oppstandelsen i familien.
Min far mottok et brev fra Amerika der det ble fortalt at han og hans søsken var arvinger etter en fjern slektning som hadde utvandret til det store utland tidlig på 1900 tallet.
Denne damen, som hvis nok skulle være min oldefar sin søster, hadde giftet seg godt der borte og man kunne tydelig se dollartegnene i øynene på alle familiemedlemmene etter hvert som nyheten spredde seg. Ja, meg inklusiv. Det ville nok dryppe litt nedover i systemet også. Det var nemlig store penger det var snakk om. Ingen kunne huske at de noen gang hadde møtt denne ”tante Ingeborg”, men det var ikke måte på hvor formuende man visste at hun var. Hun hadde eid både hoteller og store bygårder rundt om i Chicago. Noen egne barn hadde hun aldri fått og nå skulle altså hele hennes formue fordeles på noen fjerne slektninger i Gamlelandet….
Og vi fikk virkelig vann på mølla…
Det var ikke måte på hva vi alle skulle bruke alle disse pengene på. Slette gjeld, nye biler, nytt hus og hytter på fjellet. Endelig så det ut som om flaksen vår hadde snudd seg. Dette var jo rene lottogevinsten. Diskusjonen gikk høyt når familien var samlet og alle var enige om at denne tante Ingeborg, hun hadde vært en likendes dame!!!
Vel, månedene gikk og intet nytt var å høre. Dagdrømmingen avtok og livets gikk sin vante gang. Det var ikke før min far etterlyste testamentet, den virkelige store nyheten kom:
Arven, ja! Nei, den var gått til veldedighet og gode formål ”over there” - alt sammen….
Jeg må tenke på denne historien her jeg går rundt med forhåpentligvis en liten formue innen rekkevidde. Her jeg rusler hjem fra butikken kan jeg drømme om alt jeg skal kjøpe meg i den nærmeste fremtid. For det er alltid nå jeg føler meg rikest – med to uskrapede Flaxlodd i lommen…

Flax 1

19 kommentarer:

Petunia sa...

Vel, loddene er skrap og håpet lever fortsatt..
25 x 3 gir jo et nytt lodd;)

Lindaen sa...

Haha, knallgod historie!! Ja, hvem har ikke drømt om en rik gammel onkel eller tante fra Amerika!!
Nei, du. Sånne som oss må nok slite for det vi vil ha. Og det er kanskje like greit. Tror kanskje vi er lykkeligere enn Paris Hilton og ikke minst er nok hundene våre lykkeligere enn hennes hund!
Tviler på at chihuahuaen hennes får oppleve fjellturer eller trening. Men for all del, all lykke med flaxloddene!! ;)

Line sa...

He he, artig historie:0)
Eg har ein onkel i Amerika, men han er verken rik eller barnlaus;0)
Ja ja, lykke til med dei nye flaxlodda!!
Klem

Anemone sa...

Man må jo bare leve i håpet...
Spørsmålet er om en hadde blitt så mye mer lykkelig, og mer glad du??

GundaM sa...

hihi, herlig og klart bilde!

Og arv ja, den som venter på det blir som oftes skuffet...Og penger, hva er nå det egentlig..?
Mandagsklem ;0)

Anonym sa...

Herlig! Det er ofte slik! Det er nok derfor man ikke skal selge skinnet før bjørnen er skutt. Men dette er nok en situasjon vi alle kan kjenne oss igjen i!

Lisa

GAWO sa...

Kjenner meg igjen litt her. Vi hadde også en sånn historie i familien. Der ble alt testamentert bort til naboen. Ha, ha jeg ler av det idag.
... men han naboen var nå heldig i hvertfall :-)

Anne-Berit sa...

Hehe,ja sånn er det ofte.Forventningene blir skrudd i været...
God historie var det iallfall.
Ha en fin kveld!

Som Mine Dager Er, sa...

Arv er til begjær og til besvær. Ingenting har vel laget mer fiendskap i de beste familier enn akkurat arv. Dessverre.

Denne historen var jo underholdende lesing da. Sånn kan det også gå ;-)

Skulle akkurat til å spørre hvordan det gikk med Flax-loddene, og da ser jeg at du allerede har svart på det spørsmålet.

Tvi tvi og masse lykke til videre ;-) Hadde vært gøy med et innlegg der du annonserer at du vant en million også da.

Klem fra Marit

ArneA sa...

Sorry.
Jeg spiller Viking hver onsdag, men det blir ikke stort her heller.
Har egentlig aldri fått noe jeg ikke har jobbet hardt for.

Marie sa...

Me er i ein liknande situasjon nå, men der er det nok ikkje snakk om så veldig mykje penger. Ja nå er det ikkje eg som er arving, men svigermora mi. Det blei sagt om han som er død at han hadde eidel penger. Nå er det sånn at det er fleire det skal delast på. Er jo litt spent på kor mykje det blir og om ho let noko av det drype vidare til barna sine, hehe. Endar vel opp i småpenger når det kjem til stykket tenker eg.

Ha ei fin veke :)

9na sa...

Jaja, hadde du kjøpt et par hytter på fjellet og div biler og båter og da hadde du hatt enda mere vedlikehold å bekymre deg for... Gleden ved stort hus? Mere gulvvask, mere rot, mere alt...

Tofo sa...

Huff..tenker skuffelsen ble stor ja! En god historie!
Kjenner meg igjen, tenk hvis...og da ville jeg...

Det viktigste er å aldri slutte å håpe! :)

RuneE sa...

Kanskje du kunne vunnet et stemmerett? Alle monner drar, selv om det ser ut til å gå rette veien.

Pernille sa...

En kjempehistorie! Og du kan kunsten med å få inn humoren. Knall, Petunia. Skulle no ønsket at noe gikk til dere også. Men men, du har håpet i de 3x25. Lykke til:)

lavendel mio sa...

Hei. Tusen takk for koselige kommentare på bloggen min.Har vi ikke alle av og til kunne ha tenkt oss en rik slektning fra Amerika..He he har hatt det men vart ikke rik.Må nok slite for føden sjøl ska det bli noke på oss.Leverer en lotto kvar helg for morsomhet,kan jo hende at det slår til en vakker dag og da kjem jeg til å dele ut til heile slekta.Du hadde ei artig historie å fortelle.Du kamper med furua også ser jeg.Må nesten psyke seg opp vel og lenge før en gidder å begynne,men har en først begynt greier en ikke å stoppe for det blir så utroligt fint.Har nesten malt alle tak og vegger,nå er det loftstua og soverommet vårt som står igjen, har tenkt å ta det etter jul engang....alt for mange prosjekt på gang. Ha en nydelig kveld.

Koselig koselig sa...

Åh madre mia! for en historie! jeg hadde vel dævva! hehe...:D
Veldig bra fortelling Petunia!
og ja, jeg også kjenner den rikhetsfølelsen eller samma når jeg har tippa Lotto,da har jeg minst 2,5 mill. på banken. Helt til trekninga har vært ...
men en dag! en dag!

RuneE sa...

Meg igjen - takk for kommentaren! Du hadde en god ide, men jeg har ikke kapasitet nå i alle fall med broer og nettfoto. SWF er det mer eller mindre slutt på - ble for kjedelig. Jeg skal gjerne være med som "moralsk støtte" etc, men kan ikke påta meg å dra det igang. Du selv da - du har jo et grunnlag i fotosafari som kanskje kunne tilpasses? Det store med ABC er kombinasjonen ord og bilde. Dersom du tar bilde så kan Anemone skrive ordene! Men da blir det vel bare om rust...

Ivar Ivrig sa...

På en tidlig søndags formidagg her i bartekarskebyen så er det rolig. Var med hensikt også det denne gangen, at jeg dro ut på dette tidspunktet på døgnet.