mandag 10. november 2008

Welcome to the zoo

Jeg har alltid vært veldig glad i dyr. Dessverre så var ikke min mor like begeistret da jeg var liten. Ikke det at hun ikke syntes om dyr, men hun var vel som voksne flest, tenkte på forpliktelser og arbeid. Jeg har ikke tall på alle de kattungene jeg har kom dragende hjem med, men som jeg ikke fikk beholde.
Gleden ble derfor stor da jeg som 8 - 9 åring fikk lov å ta inn i huset en hjemløs katt som sårt trengte litt mat og et sted å sove. Først så skulle han få lov å bo midlertidig på vaskerommet, men det gikk ikke lang tid før han sov akkurat der det måtte passe han og det var ikke jeg som kokte fisk til han hver dag heller.
GRÅPUS
Lille Petunia og Gråpus ca 1974
Det var bare min mor og jeg som fikk lov til å klappe han. Alle andre fikk seg glatt et klor eller to.

CASSIE

Da jeg stod konfirmant i 1980, brukte jeg en del av konfirmasjonspengene til å kjøpe min første hund. Hvilken rase jeg skulle ha, var det aldri noen tvil om. Dermed kom schæfervalpen Cassie inn i livet mitt.

JEPPE og ISAC

En stund etter vi fikk Cassie, ble også katten Jeppe ønsket velkommen i familen.


ISAC


Cassie hadde dessverre sterk grad av HD (hoftesykdom) og siden jeg hadde en klausul i kontrakten om at dette, så hadde jeg rett på ny hund. Å kvitte seg med Cassie, var aldri et tema, men oppdretteren ville gjerne gjøre det godt igjen og ga oss tilbudet om en ny valp. Min far syntes nok at en hund var nok, men han sa at oppdretteren kunne stikke innom slik at vi kunne få hilse på valpen... Hehe! Vi visste vel hvordan det ville gå. Nå var Isac det nye medlemmet i klanen (1982).

SISSI

I 1985 fikk jeg katten Sissi som igjen fikk kattunger i 1986. Av dette kullet beholdt jeg to kattunger siden Sissi og Cassie var skikkelige mammadalter og bodde igjen hos min mor.

RUDI og VIGGO


Kattungene Rudi og Viggo kom godt ut av det med Isac. Han ble ekstramamma for dem og lot dem ligge og die(!). Prisen de måtte betale for denne kosestunden var at han fikk stelle på dem og det vil si at han fikk tygge værhårene av dem. I flere år hadde jeg to katter som bare hadde noen små flisete stubber av noen værhår og dyrlegen undret seg fælt, men hun kjente jo Isac også da.

Rudi og Viggo

JACK
I 1989 måtte jeg avlive Isac på grunn av sykom. Det var et veldig tungt ting å gjøre. Jeg har aldri siden hatt en hund med den personligheten. Jeg var noen år uten hund, men så i 1992 fikk jeg valpen Jack av min venninne. Dette var egentlig en hund hun hadde rett på grunner at den hunden hun hadde kjøpt 6 måneder før, hadde feil, men hun ville naturligvis ikke kvitte seg med den og lot meg overta "garantihunden". Gleden stod i taket. Jack er en av de flotteste schæfrene jeg har sett. (Jack døde i 1996)


SILVER og TODD.
I 2001 døde Rudi av sykdom og vi stod der uten noen dyr i det hele tatt.
Bulle som hadde hatt Rudi ved sin side siden han ble født, savnet henne så veldig at vi var nødt til å skaffe oss en ny katt. Via dyrebeskyttelsen fikk vi Todd og Silver. Vi skulle jo egentlig bare ha en katt da, men det var to søsken så syntes litt synd at en av dem måtte være igjen og dermed ble det til at vi tok begge.
JØLLE
Jølle er en omplasseringshund som kom til oss i 2005. Han er en blanding av Border Collie, Rotweiler og Doberman. En lykkelig og glad gutt som er blitt god venn med kattene til tross for all julingen de ga ham de første månedene.

Forruten dette har jeg hatt kanin, undulater, finker og diverse papegøyer. En del katter som bare har mellomlandet hos meg for kortere eller lengre tid, har jeg også huset. Dessuten ha jeg vært "dagmamma" for en rekke hunder.
Og hadde døgnet hatt flere timer og vi hadde bodd et sted med større hage, så vet jeg at jeg hadde hatt flere dyr. Drømmen måtte være et lite småbruk der jeg kunne drive et omplasseringssenter for kjæledyr. Problemet er vel at jeg ikke hadde klart å gi noen av dem bort.

28 kommentarer:

Miamor sa...

...ser at du er såå glad i dem alle sammen!!! Jeg har bare hatt et dyr jeg...en undulat som jeg fikk da jeg var 10 år! Da den døde var det landesorg i maange uker!!! Nå skla jeg til Ålesund i morgen..og vekke et par dager..ha ei god uke...blir vel litt stille på bloggfronten for meg ... ;) fra meg til deg

Anemone sa...

Å for et flott innlegg.
Ikke vanskelig å skjønne at du er en dyre elsker nei Petunia. men det er vel sikkert lsik at når man først har hatt dyr i hus, blir det fort et savn når de er borte.

Vokste opp med en Golden Retriver jeg da,og skal si deg den hunden har fått hørt mang en trist historie når jeg var i tenårene. Det ble grått i den myke pelsen over gutter som ikke ville danse på fest, over gutter som ikke så den rette veien, etc etc...
Dyr er tilå stole på, og så sier de ikke ting videre vet du!! Det er noe såkalte venninnder kan gjøre når man er i den alderen.

Flotte dyr du har hatt da, og Jølle har vi jo alle blitt litt glad i gjennom bloggen din :-)

Lindaen sa...

Så kjekt å lese din "dyrelivshistorie" så langt i livet!! Kjenner meg så godt igjen i din fortelling om sorg og gleder gjennom dyreholdet ditt.
Rart å tenke på hva som gjør oss til slike mennesker som har utømmelige mengder kjærlighet for disse skapningene. Kan det være genetisk eller ligger svaret i hva vi var i våre forrige liv?
Ikke vet jeg, men det ser ikke ut til å avta noe særlig med alderen heller! Vi må nok leve med pasjonen livet ut (og jeg kan tenkte meg verre pasjoner å måtte leve med!).
Ønsker deg en fin uke, Petunia.

Tofo sa...

Så kjekt å høre om alle dyrene du/dere har hatt! Mange herlige hunder og katter!
Som 10 åring klarte jeg og venninnen min og overtale min mor til at vi skulle få hund...hvordan? Kanskje jeg forteller i min blogg en dag...hihi.
(Det er bare så trist når de er borte!)
Ha en fortsatt flott uke! :)

kariannebk sa...

Det var som å lese om meg selv! Jeg har en hel dyrehage her! :-)

Lemi sa...

oi d va mange ;) der d er hjerterom er d husrom ;)

Mokomoko sa...

Morsomt å se igjen disse bildene, mange minner her! Deg uten dyr er utenkelig.

organic-lizzi sa...

Kjære vene for en "merittliste":-))
Og såååå mange skjønne dyr!!
Jeg vokste opp med mange dyr da mine foreldre var like "skadet"som meg..
Jølle tok plass i hjertet mitt fra første bilde..Han er såååå spesiell..og du er en ekte dyrevenn:-))))
Fortsatt kos kveld&Stooor klem fra Randi

Ivar Ivrig sa...

Et kjempeflott innlegg Petunia. Meget omsorgsfull. Dyr gjør noe med oss mennesker, ingen tvil om det.

Som Mine Dager Er, sa...

Nydelig Petunia. Jeg elsker å lese om dyr, og dette var herlig. Må si som den fornuftige mannen over: dyr gjør noe med oss! Du er heldig som kan omgi deg med dyr! Tenk på alle de som er allergiske og ikke kan.

Stor klem til deg.

GundaM sa...

For et vakkert innlegg med masse kjærlighet i...

Har selv hatt endel katter ,hunder og ikke minst kaniner i oppveksten og hadde jeg skulle lagd et innlegg om de hadde jeg nok sprengt bloggkvota mi ;0)

Og som deg blir ejg veldig glad i alle jeg omgir meg med så å ha hatt et omplasseringssenter hadde blitt vanskelig.... eller kanskje vi ville blitt kurert ;)

Goklem

HildeS. sa...

Ååå så nydeleg Petunia.
Dette var herleg lesing.
Nydelege dyr og historier.
Eg har alltid hatt katt, og heime hadde me også border collien Sonja til eg var 10 år.
Jølle og Todd og Silver er nokre nydelege dyr, og eg føler at eg kjenner dei litt nå gjennom bildene dine og alt du har skrevet om dei på bloggen.
Klem H.

Charlotte sa...

Så sjønne!!!
Den første katten glemmer man aldri. Jeg er selv vokst opp med en som var eldre enn meg i 19 år!!

Marita sa...

Herlig historie. Du er som meg -alltid dyr! Det hadde jammen vært et rart liv om jeg ikke hadde dyr rundt meg :o)

Anonym sa...

Så fint innlegg. Blir aldri lei av å lese om dyr og jeg har merket meg det du sier litt om her at noen dyr har mer personlighet enn andre. Vi har hatt ca 5 katter opp igjennom årene og av dem er det to som peker seg ut.Og det er ikke bare fordi jeg har hatt et personlig forhold til dem, men hele familien kan minnes akkurat disse to og huske flere episoder om dem enn noen av de andre.
Dyr beriker hverdagen og jeg er glad jeg kan ha dyr i huset. Ingen her reagerer på katt eller hund. Men et av tantebarna mine gjør det og det er veldig trist for han er så glad i katter.

Lisa

hobbyvenn sa...

Så mange flotte bilder. Og herlige dyr. Så flinke dere har vært å ta fine bilder av alle dyren også. Ha en fin uke.

Catta sa...

Herlig innlegg!!!
Jølle kjenner vi jo alt :) Nydelige shæfere! Hvordan fikk du ørene til å stå? Venninnen min fikk en shæfer for en stund siden, og hun prøvde alt for å få dem opp, men takket være en litt motvillig hund og en ørebetennelse må han gå med flaps resten av livet.. Skjønt, han er jo bare gulli med dem, da!
Herlige katter også :)
Er vel som Anemone sier at når en først har hatt dyr blir det tomt når dem er borte.
Selv har jeg alltid hatt dyr (eller, familien da.. alltid vært alles dyr her), og kan vel egentlig ikke forestille meg kveldene uten en eller annen katt i nærheten!

Anne-Berit sa...

Herlig med dyr,og du har hatt mange ser jeg opp gjennom årene.Samme her,men jeg fikk ikke hund før jeg var godt voksen og vi hadde flyttet i eget hus.Etter det har det vært både hunder og en katt,undulat og kanarifugler her i huset.Nå er det to sheltiefrøkner som styrer grunnen her.
Jølle ser ut som en trivelig kar,og så er han så vakker,Titti og Toya hadde nok likt ham.
Ha en fin dag:o)

RuneE sa...

Det er ikke rart at det auler med dyrebilder hos deg - og at du kan ta dem! Jeg har forbud mod katt og fugl på nært hold - så jeg får holde meg til gakk-gakk med telelinse.

Pernille sa...

For et hærlig innlegg og så nydelig du skriver om alle dyrene dine. Tror alle sammen har hatt det kjempegodt hos deg. Og vet du hva? Jo, vi er litt like du og jeg;) Kjenner meg godt igjen her;) Nydelige bilder av alle de vakre dyrene dine:)

Frk.Badegakk sa...

Kjempeherlig å lese om dyrene dine! Flotte alle sammen!=D
Hvis du vil se hva Nero har fått, så må du komme inn på bloggen min!

Hint: Nøff nøff!

GAWO sa...

Så koselig dette var å lese. Og like moro var det å se bilder fra "gamle dager". Du minte meg på den tiden da også jeg dro med meg katter hje, Katter som måtte gjemmes bort, for pus skulle ikke vi ha nei. Men det var alltid en pus som fikk mat i vedskjulet.

Jølle er nå liksom gromgutten da, synes jeg. Han er så fotogen i tillegg. Nesten til å spise opp.
:-)

MajorogMeg sa...

Her ble jeg på gråten ;-( Har vokst opp med masse dyre jeg også, har stjålet penger en gang i mitt liv!! 2 kroner for innkjøp av en hvit mus. Da var jeg 6 år. Siden har det vært dyr. Har hatt mange hunder men bare 1 katt. Nå er jeg eier av en boxerhanne på 18 mnd. Tutsi (katten min) forsvant 18. august i år, har etterlyst henne over de fleste media men borte er hun. Venter fortsatt på at hun skal komme hjem. Drømmen er på bo på et småbruk med hunder, katter, høns og kanskje noen geiter og sauer ;-) Og her bor jeg i byen! Har prøvd og leve uten hund, det funker ikke!!! Kjempefin side. Lykke til videre ;-)

Berit sa...

NYDELIG!!!!
Du skulle selvfølgelig hatt et småbruk, og hatt det som din jobb å ta vare på og omplassere dyr, for en så stor dyreelsker som deg måtte det vært toppen.

Jeg er oppvokst med katter og hunder, og mine barn har også fått hatt dyr i alle varianter.
Nå har vi bare en hund, men så gjør hun litt av seg også da, så det holder. Men av og til savner jeg katt, det er noe spesielt med de. Så kanskje en gang...

Herlig innlegg iallefall, flotte bilder, og veldig koselig å se deg i oppveksten!
Ha en fin uke videre.
Klem.

Pernille sa...

Heisan:)

No er de vakre nissene ankommet og du kan tro jeg er fornøyd! De er så utrolig vakker! Du finner dem på bloggen min;) Hun er flink mammaen din! Har du forslag til navn på nissefar?

Ha en flott torsdag der nede i vakre vest:)

Tone sa...

Så fin post, Petunia.
Kunne iblant tenkt meg dyr sjølv, men det ligg ikkje veldig godt tilrette for det her hos meg.

Det skal bli lurt inn ein del lodne skapningen når du kjem på aldersheimen vil eg tru ;)

Pernille sa...

Jeg er så glad i nissene og det er resten av familien også. Jeg "fisket" etter pappaen din sitt navn. Og no har du foreslått det. Vi får se hva som skjer, men Annar er et flott navn:)

Tusen takk for forslaget:)

Du må hilse tilbake og gi henne en klem fra meg:)

TorAa sa...

Du i all verden, du tenker på mer enn folk (ABC).
Vi hadde også en Gråpus. Som fikk mange barn.
En gang - på 70-tallet, kom jeg sent hjem fra jobben med taxi. Den stoppet bare 100 meter fra der vi bodde. Hvorfor?
Der lå Gråpus. Overkjørt bare minutter før. Hun var fortsatt varm, og jeg tok henne opp og gikk gråtende hjem.
Ja, slik er det med oss som er glad i dyr - ikke sant?

vi har hatt hund også, og til og med kyllinger - hvilket strev det siste var - der de om vinteren lå foran panelovnen.
Så nå går det kun i Manx-katter.