mandag 15. juni 2009

Barndomsminner

Jeg vokste opp i landlige omgivelser. Boligfeltet der mine foreldre bygde hus og som vi flyttet inn i rett før jeg begynte på skolen, lå omringet av gårder. Ikke store gårder med endeløse kornåkrer, men småbruk hvor de fleste bøndene hadde faste jobber utenom. Disse nye husene som vokste frem mellom fjøs og stall, ble fort døpt "Nybyggerfeltet" og med mye skog og mark som nærmeste nabo, kunne vi unger finne våre plasser i cowboy og indianer land. Fra skoleferien startet til sommerferien var over var vi ute og fartet i naturen, hoppet i høyet i en av siloene eller slo leir og bygget tipi under store grantrær.

I dag vil jeg ta dere med på en liten tur i mitt barndoms rike... En vandring på gjengrodde stier


Det første som slår meg når jeg trasker her på gamle og så kjente stedene, er avstandene... eller mangel på avtander. Turen jeg har tenkt å gå i dag vil jeg bruke litt over en time på. Jeg husker det som en dagstur hvor vi måtte ha med nistepakke og saft på plastflaske med rød skrukork....


Heksetreet Heksetreet


Mine aller beste minner har jeg fra Heksetreet. I dette gamle treet har jeg tilbrakt mang en time. I området rundt Heksetreet gikk det hver sommer mange stuter på beite. Det kjekkeste vi unger visste var å terge disse stutene slik at de løp etter oss. Vi var aldri lang unna Heksetreet og reddet oss opp i det når stutene ble for olme. Så satt vi der på hver vår gren og dinglet med bena, spiste medbrakte kjeks og delta på saften. Det kunne gå timer før stutene mistet interessen for oss. Spesielt var disse okseløpene populære sånn rett før vi skulle hjem for kvelden. Når solen var på vei ned, var stutene lett å irritere og vi hadde verdens beste unnskylding når vi kom for sent hjem til leggetid.


Heksearmer


Heksetreet 3 Heksetreet var stort og hadde plass til alle oss unger. Alle hadde vi vår faste gren. Stammen hadde et hulrom hvor vi gjemte unna ekstra proviant i tilfelle av lange beleiringer av våre firbente lekekamerater.
Heksetreet fikk navnet sitt for sine lange og vridde greiner som i skumringen sånn litt på avstand - og med et barns fantasi kunne se ut som armene på en heks som strakte seg etter oss.
Øverst delte stammen seg i to deler som vokste litt fra hverandre og mot toppen ble flettet sammen til et spir.
Det var virkelig et forhekset tre.
Treet står der den dag i dag. Den flotte toppen har lynet fjernet for mange år siden og hver vinterstorm tar med seg en del av treet.
Men det er ingen unger som gjemmer bort kjeks i hulrommene lenger. Jeg har vært oppe i det og sjekket…


Fare
Hver sommer går det fortsatt stuter på beite her oppe. Jeg pleier å holde meg unna disse stiene i sommermånedene. Tror ikke jeg klarer å løpe fra dem lengre heller. Når jeg tenker tilbake på det, fatter jeg ikke at vi turte.


Humpedalen 2 Humpedalen
Fra Heksetreet går turen videre til Humpedalen. Det er vel kun barn som kan finne på et slikt passende navn. Humpedalen 1 Stedet er en slette som stort sett består av tuer med myr rundt. For å komme tørrskodd over området måtte vi hoppe fra hump til hump... I dag når jeg går her er det tele i bakken og jeg slipper å balansere. Jeg er litt glad for det. Jeg hadde nok blitt våt på bena.
Her ved Humpedalen har jeg lagt i gresset og spionert på revunger, sett hjort med kalver tråkke forbi og opplevd små fugleunger sine første flygeturer. Her fikk vi lov av bonden å bygge tipi av felte grantrær og overnatte. Med store øyne lå vi inne i tipien og kjente på alle skogens nattlige lyder. Men vi var aldri skikkelig redde. Vi kunne naturligvis fortelle spøkelseshistorier slik at vi hadde gåsehud på hele kroppen og nesten tisse på oss når høye lyder kom utenfra. Det var jo bare granbaret som skilte oss fra mørke utenfor. Men vi var ikke vettskremte - bare en sunn redsel. De eneste gangene vi kanskje følte oss litt utrygge, var når vi måtte gå forbi spøkelseshuset etter det var begynt å skumre. Det var sagt at det bodde to søstere i dette huset, men vi hadde aldri sett dem. Ikke på lyse dagen en gang. Det eneste vi visste med sikkerhet, var at det bodde en ugle i skorsteinen og den ikke var sen om å” buhue” på oss når vi listet oss forbi på vei hjem om kveldene.
Spøkelseshuset Spøkelseshuset
Jeg blir litt vemodig når jeg tenker på at hele dette området hvor jeg lekte som barn snart skal legges ut for salg. Flere hundre boliger skal de nærmeste årene bygges her i mitt barndoms "ville vesten". Jeg blir nesten på gråten når jeg tenker på at jeg kanskje en dag vil finne Heksetreet saget ned og Humpedalen endevendt av gravemaskin.
Alle barn burde ha rett til å vokse opp slik som jeg gjorde og leke i skog og mark uten EU-godkjent sand og små lekegrinder av noen fotballbaner.
Her skal det snart bosette seg folk som aldri vil kunne få terge stutene, klatre i Heksetreet og gå på oppdagelsesferd i Humpedalen..
Det er ikke så mange som har lekt Månestråle, Sølvpilen og Falk her de siste årene, eller lagt i gresset og drømt seg helt bort mens de har studert skyene og tygget på et strå… Men man trenger vel ikke å ødelegge det uberørte for det? Man kan ikke forvente at ungene skal være utendørs og oppsøke skog og mark når alt de har rundt seg er asfalt og betong? Vil vi bo slik at vi må bruke timer i bilen for å se grønt gress og ville blomster?


Jeg tror ikke det. Jeg tror de fleste ville latt ungene sine få barndomsminner som dette…..Oversikt 1

25 kommentarer:

Randi's Tanker sa...

For en herlig tolkning av mandagstema! Når jeg leste dette så kom tanken; Redd Barna's barnekonvensjon "Alle barn har rett til..."

JA - ALLE BARN BURDE FÅ SLIKE GODE BARNDOMSMINNER!

Flotte bilder har du også!

JULIE K sa...

Oj her var det spennende bilder du viser. Heksetreet og Spøkelseshuset.....får litt frysninger på ryggen...men bare pga spenningen : )

~~Randi, Hverdagsprat~~ sa...

Blir vemodig når jeg leser - for dette er nok desverre ukjent for de fleste unger i dag. Så trist. Og så vakkert innlegg fra deg Petunia:)

MajorogMeg sa...

Ah....for en historie..du har hatt fantasien og de gode opplevelsene skjønner jeg. Slikt er godt og minnes. Må ingen ødelege disse stedene. Det blir sårt ja... Jeg har samme minner her fra hytta.. Men har gitt opp å bli med på bloggens utfordringer om dagen. Det ble så mange av de.
Men underlig hva vi turde gjøre? Hvor ble den av? Redd for det meste på "gammeldagan"..
Takk for et flott innlegg, godt å lese!
Ha en fortsatt flott mandagskveld og klem fra meg:)

linsky sa...

Nydelig tolkning. Jeg var en Månestråle. ;-)

Tofo sa...

Kjempeflott innlegg Petunia! Du skriver SÅ bra! Kjenner meg igjen i en del av dine minner/opplevelser.
Ellers har utbyggingen allerede nådd mitt barndoms"land", dvs vi grenser til Langeskogen, og heldigvis DEN består!

JA sånn burde ALLE barn vokse opp!!!

Ida sa...

Gode minner.
Godt fortalt og veldig fint illustrert. :)
Du får gjemme noen kjeks i Heksetreet og ta med deg Bulle på en tur dit engang....
Dele dine barndomsminner med han, før området er "endevendt".
Nydelig innlegg!

Takk for gode ord på bloggen min i dag.
Setter STOR pris på deg!
Klem.

Lavina sa...

Flott tolkning av mandagstema og mange fine bilder hadde du lagt inn..

Vibeke sa...

Herlige minder, flot flot tolkning.
Mvh. Vibeke

jess1 sa...

For ett herlig innlegg,det var kjempekoselig å få være med på vandringen din :o)

Kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsen av avstander, og dette gjelder vel også størrelser på ting. Det har liksom krympet,men fortsatt kan man huske tilbake til "lange" turer med matpakke og "store" trær og ikke minst "laaaange" bakker.

Vi hadde masse av dette rundt hytta til mine besteforeldre,nå er det "borte" - merkelig...

ha en flott dag ;o)

Malys krok sa...

Du verden så flott dette var! Ble litt rørt på slutten. Så godt skrevet og så gode bilder. Sånn skulle alle barn få oppleve, men jeg er litt usikker med den okseleken...
Takk for kommentaren. Hilsen Margit.

Gamleheksa sa...

Tusen takk for en flott mimretur. Jeg ble sjølsagt helt fasinert av Heksetreet. Burde ta meg en tur dit før det forsvinner, kanskje....

Det er underlig med det som var så stort i barndommen, nå er det ikke lange biten.

Heges fotoblogg sa...

Koselig fortelling.

Jeg har innsett at dagens barndom er svært forskjellig fra min :-) Pompel og Pilt er erstattet av Pokemon, Ludo av Nintendo og lange timer "i gaten" etter skoletid er til dels erstattet av SFO og TV. Men samtidig ser jeg at gleden over naturopplevelser er den samme, gleden over å være med venner og dele opplevelser og hemmeligheter er like stor. Jeg tror barna i dag bygger seg sine egne flotte barndomsminner som blir like verdifulle for dem om enn noe annerledes enn våre :-)

Rimkogeren sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Rimkogeren sa...

Heksetræet pirrer fantasien. Onde/gode beretninger.
Stuteløp, jeg smiler, mon jeres forældre kendte til legen?
Selv har jeg prøvet tyreløb. Kig ind på min blog og læs nærmere!

PS Tak for din kommentar

Evami sa...

FAntastiske barndomsminner:) Og at dere turde terge oksene.. Så kjekt å ha med proviant og bruke det som unnskyldning for å være lengre ute.. Høres ut som du har hatt en magisk oppvekst i de omgivelsene der,og det er veldig synd at det skal raseres! OG synd at dagene unger ikke er mere nysgjerrige og utforsker slike områder..

FÅr håpe at noen tar til fornuften,men det er vel pengemakta som rår!

TAkk for at du delte disse herlige minnene,og jeg hadd ikke turt å ligge i Tipi i nærheten av spøkelseshuset! Klem Eva

Anette sa...

Fantastisk med sådan et heksetræ. Dejlige barndomsminder du her deler med os andre.

Koselig koselig sa...

Fantastisk Petunia! Koselig koselig lesning. Jeg kjenner meg igjen i følelsen du beskriver. Og herremin, jeg var redd for okser jeg. Det var ikke så mange der hvor jeg vokste opp, men kyr og sauer da hahaha... de gikk løse, i hvertfall sauene. Pest og plage. De dreit overalt! haahahaha... stakkars bestemora mi jaga de vekk fra huset vårt, det ble jo møkk overalt ellers !

flott tolkning av mandagstema!! :) klem

sipusa sa...

Nydelige bilder og flott tekst.
Likte særlig heksetreet jeg da, så er jeg litt svak for trær!

Har visst forresten hoppet over alfabetet de siste ukene, ble litt mye med flytting og så ble jeg selvsagt forkjølet i tillegg. kanskje jeg kommer tilbake? Blir jeg mottatt?

Fée sa...

Så herlige bilder og beskrivelser! Jeg tror det var mange Sølvpiler, Månestråler og Falker rundt omkring i skogene før om åra.

♥Camilla sa...

Så flott innlegg! :D Blir litt trist når du skriver at dette skal selges og bygges på/i... Jeg hadde blitt veldig lei meg om noen hadde flyttet inn der trehytta vår sto også... Nydelige bilder du har!! :D

REJEN sa...

herlige barndomsminder, jeg boede også meget tæt på skov og sø, det er dejligt at tænke tilbage på...Ærgeligt at så mange skønne steder bliver "ødelagt" af for meget byggeri...;-D

Anki sa...

Tack för den här berättelsen, det var tider som inte kommer igen.

TorAa sa...

Skikkelig bra innlegg

Pysselfarmor sa...

Blir litet sorgsen när jag läser ditt inlägg...först glad över alla glada minnen du har förknippat med platsen. Men sedan litet ledsen för att det ska byggas....och man vet inte vad som händer med allt.