ABC i ord og bilder # C

Hei alle sammen! Sist uke ble det ny rekord på ABC’n! 109 deltakere og jeg er helt overveldet! Hadde aldri trodd at vi skulle se slike tall på denne bokstavleken! Tusen takk for at dere engasjerer dere!

Vi har kommet til bokstaven C og denne gangen vil jeg ty til latin for å løse denne ukes oppgave. Min C står for Corvus corax. Ja, det høres sikkert gresk (eller latinsk) ut for dere, men på norsk, er det en velkjent skapning.

Ravn! Av alle fugler jeg kjenner, er dette den fuglen som fascinerer meg mest. Når jeg ser ravnen fly over meg og den skriker sitt herlige litt hese skrik, da blir jeg varm og kald om hverandre. Jeg bor slik til at jeg ser ravn daglig og det er med en like stor glede jeg iakttar den hver gang. Den er en mester i luften og den vinner lett en luftkamp mot for eksempel en ørn. Det hadde jeg gleden av å oppleve for noen uker siden da en ung kongeørn og en ravn lekte seg med akrobatiske øvelser over hodet på meg.

Ravn er den største kråkefuglen vi har. Fjærdrakten er glinsende sort, nebbet stort og kraftig og stjerten er lang og avrundet. Lengden fra hale til nebb kan bli opp mot 64 cm og vingespennet fra 115 – 130 cm. Ravner er åtseletere, ja, nærmest naturens eget søppelvesen, Men de plyndrer også andres reir og hvis mattilgangen er liten, så spiser de alt fra insekter til lemen og frosker. Det er mange myter om ravnen. Vi har vel alle hørt om Odin sine to ravner, Hugin og Munin. Ravnen er også forbunnet med ondskap og i gamle dager trodde mange at den varslet død. Jeg vil ikke skrive så mye fakta om ravnen her. Det kan dere lett finne på internett selv og ved å trykke på ravnetegningen over her, kommer dere til Wikipedia sin side om ravnen. Det jeg gjerne vil, er å fortelle dere historien om “Krompen”!

På 1950 tallet ble det her i Bergen, nærmere bestemt på Ravnefjellet, funnet en liten ravneunge som var falt ut av et rede. Denne ravneungen kom konservator Peter Valeur i hende. Han jobbet da ved Zoologisk museum her i byen og den lille fugleungen kom under Valeurs beskyttende vinger. Ravneungen fikk navnet ”Krompen”. Krompen er et lokalt kallenavn for ravn er i distrikt. Peter Valeur fikk god kontakt med den lille karen og han fant fort ut at når han laget lyder til den, så forsøkte ravnen å etterligne det han sa. Det gikk ikke lang tid før fuglen kunne skrike ut i begeistring: “Krompen er en grei kar!!!” Og når Peter Valeur kom om morgenen, ble han hilst velkommen med : “God morgen, Piter!!” Og også: “Piter er en grei kar!!!”. Hvem ville ikke hatt en slik venn!!

Men Krompen lærte seg mer enn dette. Han kunne til og med synge!!! I NRK sine arkiver ligger det visst et lydklipp der Krompen synger deler av sangen ”Seier du det sa han Mass til han Lasse” (gammel folkevise) akkompanjert av selveste Kringkastingsorkesteret med dirigent Øivind Bergh!!! Den ble en skikkelig slager på NRK!

Krompen tok etter det meste av det han hørte. Han bodde i dyrestallen som lå mellom de forskjellige byggene oppe ved Naturhistorisk museum. Utenfor denne stallen var det et samlingspunkt for fyllikene i området og Krompen kunne etterligne klukkklukk lyder av flaske som ble drukket! Krompen var jo blitt en liten kjendis her i byen og det var mange som prøvde å titte inn gjennom vinduet til han. “Ser du han?” “Der sitter han!” - var setninger han nok ofte hadde hørt og hermet etter! Vaktmesteren for museet ble også apet etter. Han snakket hvis ganske høyt i telefonen og selv om han hadde kontor et stykke unna, kunne Krompen gjengi hele samtalen etter på: - Jasså, sier du det? – Akkurat, ja!!!

Krompen elsket å sitte på styret når Peter Valeur tok han med på sykkeltur. Da flagret han med vingene og var nok en lykkelig liten fugl!

Men Krompen var enn skikkelig rampegutt og gjorde mye ugagn i området. Blant annet gartneren på museumsområdet var ikke så god venn med ravnen. Krompen stakk nemlig av med alle etikettene med navnene på blomstene i bedene og hev dem opp i en skorstein i nærheten. Dette var ikke så populært. En av damene på geologisk avdeling fikk også gjennomgå en dag hun kom glad og fornøyd fra frisøren. Krompen landet midt på hodet hennes og rusket den nye fine frisyren kraftig til! På grunn av sin litt aggressive adferd, ble det ikke lett å la Krompen ferdes så fritt som ønskelig.

Til slutt ble det bestemt at Krompen kanskje ville få det bedre et annet sted. Han ble flyttet opp til Bergljot Kjær på Nystuen hotell på Filefjell der han fikk et eget lite rom identisk med det han hadde her i Bergen. Der ble han noen år, men da eieren skulle legge ned hotellet, spurte hun om Peter Valeur ville ha Krompen tilbake. Valeur var da flyttet til Kristiansand og ble enig med dyreparken der om at de kunne overta Krompen. Han ble plassert ved siden av noen bråkete bavianer og fikk nok ikke samme oppmerksomhet som da han bodde nesten alene med få mennesker rundt seg. Krompen trivdes dessverre ikke. Han ble stresset og nervøs og etter en tid ble syk og døde. Krompen ble 10 år.

Ravner er kjent for å være intelligente dyr og denne historien fra Bergen om den snakkende ravnen, beviser kanskje dette. Det hevdes faktisk at ravner er lettere å få til å snakke enn papegøyer.

Man leser av og til i intervjuet at folk blir spurt om hvilken historisk person de ville ha møtt om de hadde fått velge. Dere må gjerne le av meg, men Krompen står høyt på denne ønskelisten min!

Tusen takk til Peter Valeur, som selv om jeg vekket han midt i middagsluren, tok seg tid til å fortelle meg om sine egne opplevelser sammen med Krompen! Jeg ser dem for meg, der de sykler av gårde gjennom gatene her i Bergen – begge to med et stort smil om munnen!

Jeg har ingen bilder av selveste Krompen her i dette innlegget, men om jeg er heldig, så får jeg kanskje noen bilder av han i posten om en stund. Valeur har lovet å se hva han hadde. Bildene av ravnen i glassmonter på zoologisk museum og speilbildet av ravnen i vannet er mine egne bilder. Det fine bildet av ravnen i tretoppen har jeg fått låne av Mokomoko.

Velkommen innom ABC i ord og bilder bloggen for flere bokstavelige innlegg!!! Ha en fin ABC runde alle sammen!!!