ABC i ord og bilder # F

F er den 6. bokstaven i alfabetet og denne uken velger jeg å skrive om litt lokale ting igjen. Jeg bor i bydelen Fana. Fana var tidligere en egen kommune, men ble innlemmet i Bergen kommune under den store kommunesammenslåingen i 1972. Fana bydel har likevel klart å holde på noen av sine særtrekk og da jeg skulle velge meg en bunad, falt valget helt naturlig på Fanabunad.

Min F står altså for Fanabunad.

Fanabunaden til kvinner slik den er i dag, har tradisjoner tilbake til tidlig 1800- tallet. Det har vært små variasjoner opp gjennom årene, men den har fått trekk fra flere perioder, for det meste fra før 1900, men også mer moderne tid har fått prege bunaden.

I virkelig gamle dager kunne man ”ta folk på kle’na”! Det vil si at man på bunaden kunne se hvilken gård i Fana de kom fra. Så strengt er det ikke i dag. Men det er likevel noen retningslinjer å holde seg til:

Livet skal ha høy livlinje og snipper på forstykket. Den skal være kanten med bånd som blått eller grønt. Grønn fargen er for gifte kvinner og den blå for ugifte. Båndet kan også være rosemønstret. Stoffet på livet kan være i ull, silke eller fløyel i ulike rødfarger.

Stakken kan være i sort eller mørkeblå vadmel eller klede. Man kan velge mellom stakk som er plissert bare bak og med glatt stoff under forkle, stakk som bare er rynket i livet eller en stakk som er foldelagt. Nede på stakken kan man ha sort, blått eller grønt kant. Også her viser det om du er gift (grønn) eller ugift blå).

Skjorten skal være i lin eller bomull og er rynket til hals- og håndlinningen. Den skal være brodert med enkel utrekksøm, tettsøm eller treknutesøm.

Forkle kan også være i lin eller bomull. Her skal det være mellomverk, underkant og sidekanter i flere forskjellige teknikker.

Bringeduken er brodert med ull og/eller perler. Kanten øverst er med svart fløyel eller i samme bånd som ov’livet er kantet med. Beltet skal være utført i samme teknikk som bringeduken, men man kan også brukesølvbelte med forgylte støler. Til beltet kan man også bruke ”beltesendar”. Det er to broderte bånd i samme utførelse som selve beltet. Disse er festet til beltet og henger ned på venstre siden.

Skjortesølvet er som regel forgylt. Det består av stettknapper til hals og ermelinningene og en eller to søljer i halssplitten.

Jeg får ofte spørsmål om hvilken bunad jeg har og når jeg svare at det er en Fanabunad, blir folk litt forbauset . Den er ikke som den Fanabunaden Husfliden profilerer, men er en kopi i farger og fasong etter en gammel modell. Søljen er også laget etter en kopi av en sølje fra det området jeg bor i. Så på min bunad kan man nesten si at man kan ta “folk på kle’na”!!!

Jeg er veldig stolt av bunaden min og gleder meg allerede til 17. mai da jeg kan ta den på meg igjen.

Besøk ABC bloggen for flere fantastiske F og sjekk ut sammarbeidet mitt med Fotomorro denne uken!!!

Jeg vil ha en liten…

   … ikke hund denne gangen, men en ku!

På søndagstur i Alvøen, kjørte vi forbi disse to søte små her. Jeg tror på kjærlighet ved første blikk, for jeg falt totalt for den lyse av dem. Jeg aner ikke hvilken rase dette er. De er mindre enn våre kyr og har en lang herlig pels. De går nok ute hele året. Hvis du vet navnet på dem, så vil jeg veldig gjerne vite det… Pelsen på dem var så lang at jeg ikke kunne se om akkurat disse to var ku eller stut.

 

Jeg skrev at kyrene/stutene var små og selv om denne lille uteløen ser ut som et fuglebrett, så var de ikke så små altså.

Ja takk! Jeg tar gjerne en slik en – så slipper jeg å klippe plenen neste sommer. Men jeg må som sagt vite navnet på rasen slik at jeg kan skrive det på ønskelisten til jul….

Regnfullt Mandagstema

Regn! Ja, da tenkte vel alle dere som vet at jeg bor i Bergen at jeg har arkivet fullt av bilder med øspøs.. Men det har jeg faktisk ikke. Jeg tror bare jeg har ett bilde tatt i skikkelig drittvær og det kommer ikke av at jeg ikke tør å ta kamera med meg ut i vått vær - for jeg har faktisk et lite vanntett kamera også. Nei, det kommer av at det regner faktisk ikke så mye her i Bergen som de alle skal ha det til. Vi har nå for eksempel noen flotte høstdager her hvor fjellet bare ligger og ønsker velkommen slik som dette:

Dette bildet er tatt på tur i dag, så det var ikke så lett å bare gå ut og knipse noen bilder av regnvær. Da måtte jeg ta et dykk i arkivet… og fant dette:

Det eneste regnbildet jeg har er faktisk av Beffen tatt for noen uker siden for mitt B bidrag på ABC i ord og bilder. Beffen er til stor hjelp for byens innbyggere på regnfulle dager. Den frakter passasjerer rett over Vågen og man slipper å bruke 15 minutter og bli gjennomvåt ved å gå hele veien rundt. Bildet av Beffen i regn likte eieren av Beffen så godt at hun faktisk ringte meg etter B innlegget og ville låne det… Så så veldig lett er det ikke å ta øspøs bilder i Bergen;)

Se enda flere regnfulle innlegg på Mandagstema.

Ukens benk

Den godeste RuneE har lenge hatt noen som heter “Bench of the week” – ukens benk - gående på bloggen sin. Jeg har mange ganger hatt lyst til å være med, men har ikke vært helt fornøyd med bildene jeg hadde tenkt å legge ut, så det har liksom aldri blitt til. For et par uker siden var jeg avgårde for å ta noen høstbilder for dette innlegget her og i den forbindelse tok jeg mange bilder som jeg ikke brukte akkurat da. Jeg satt nettopp og gikk gjennom bilder for å slette ubrukelige emner og fant et bilde som jeg med en gang fikk meg til å tenke “Bench of the week”:

Så dette blir mitt første bidrag til RuneE sitt koselige tema om å vise ukens benk. Bildet er tatt ved Fantoft stavkirke.

Lykketroll!

Fotomorro har utlyst konkurransen “Lykketroll” og siden fristen går ut i morgen, fant jeg ut at det var på tide å henge seg på med et bilde…

Dette er mitt lykketroll! Bildet er tatt av yngste sønn, Bulle, da han var 6 måneder gammel. Han var en skikkelig smørblid baby! Han skrattet og lo bare han fikk bitte litt oppmerksomhet. Fra å være en tynn liten spjæling da han ble født, ble han på få uker forandret til en liten dunderklump som godt kunne ha reklamert for hvilket som helst meieriprodukt på 50 –tallet! Bildet er skannet av et fotografi som har hengt på veggen siden 1999, så kvaliteten er ikke så bra. Den som hadde hatt digitalkamera da???

Jeg valgte nettopp dette bildet fordi jeg blir så inderlig glad av å se på dette fotografiet!

ABC i ord og bilder # E

Vi kar kommet til bokstav nummer fem i alfabetet og etter 33 innlegg om Bergen, så velger jeg denne gangen noe annet. Meget mulig at jeg vil ta for meg nærmiljøet mitt igjen senere, men akkurat i dag er det noe annet jeg har lyst å dele med dere.

Min E står for Ei naki grein.

Ei naki grein er et dikt av Olav Aukrust fra 1916. Jeg har hørt diktet flere ganger, men la vel egentlig ikke så mye merke til det før jeg hørte Camilla Granlien Band fremføre det, tonesatt av Camilla Granlien. Den gikk rett til hjertet og jeg spiller den ofte.

Ei naki grein

Ei naki grein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærleg dømer.
Den eine gjev ein ange, ho,
der ljuv ho ligg og blømer.
Den andre gjev sitt hjarteblod
når lauv og haustvind rømer.

Den eine skin og strålar, ho,
den andre brenn og mognar
og gjev til sist sitt hjarteblod;
der tung av bær ho bognar. Eg gav deg den med blomar på.
Eg gjev deg den med bæri.
Kven rikast er vil du få sjå
litt lenger fram på ferdi."

Vil du høre diktet fremført av Camilla Granlien Band, finner du den på spillisten her. Bare til å nyte!!!

For flere bokstavinnlegg, besøk ABC bloggen:)

Fryder/ fryder ikke…

Forandring fryder heter det… - Jeg er veldig usikker egentlig… Jeg vet ikke om du har fått det med deg, men jeg har byttet bakgrunnsfarge på bloggsiden min. Fra en litt slik ubestemmelig grågrønn, til hvit. Grunnen til det er at jeg var veldig lei den gamle fargen og at det er så mange flere muligheter med bilderedigering og måter å legge bilder inn på bloggen når bakgrunnen er hvit. Men usikkerheten gnager. Hva synes du? Har du tips til bakgrunn? Hvordan ser din blogg ut? Legg igjen tips og en hilsen, så kommer jeg og tar en titt for inspirasjon og nye ideer:)

Den eneste forandringen denne lille skårungen ønsker, er nok at sommeren kunne vare litt lenger og at det ikke var så kaldt på føttene…

Natur

Ordet for MANDAGSTEMA er NATUR. Lett spør du meg! Natur betyr veldig mye for meg og jeg har laget en liten collage med noen bilder jeg har tatt på turer den siste tiden. Midt i collagen ser dere meg hoppe og sprette av glede. For det er det naturen betyr for meg… Glede:)

Hvordan doble sparepengene dine på kort tid

Ja, hadde det bare vært så vel…

God helg!!!

ABC i ord og bilder # D

Hva skal jeg si! Jeg trodde jeg hadde kommet på noe lurt og på grunn av litt dårlig tid denne uken, dukket jeg ned i fotoarkivet mitt og fant noen gamle bilder som jeg hadde knipset i forbindelse med andre ABC innlegg!

Men hva oppdager jeg??? Jo, at jeg har vært alt for kjapp i avtrekket.

Min D skulle være for Dampskip, men nå må den stå for Dårlig forberedelse…..

For det viser seg nemlig at de fleste av de båtene jeg hadde bilder av, er M/S (motoriserte skip) og da sitter jeg jo her igjen som et tre tall. Men alle båtene har tilhørt diverse dampskipsselskap her i distriktet, så jeg lar det gå – for denne gang! M/S Stord 1

Det første skipet her M/S Stord 1, er faktisk et dampskip. Det ble bygget for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap(HSD) i 1913 og gikk i rutetrafikk frem til om lag 1969. Etter det var det losjiskip i Oslo i mange år før det i 1981 kom tilbake hit. Frem til 1987 ble det utført restaurering av båten, men båten ble sterkt skadet i en brann etter bare 14 dager i drift samme år. I 2005 var Stord 1 igjen klar for å gå for egen maskin (damp!). Drømmen til disse entusiastene, som la så mye tid og arbeid ned i restaureringen, var at Stord 1 skulle brukes til cruise her på Vestlandet. Jeg har dessverre ikke funnet noe informasjon om båten etter 2007, men den er jo fortsatt i drift siden jeg fikk tatt dette bildet i år.

De andre skipene på bildene her er M/S Granvin, M/S  Bruvik og M/S Midthordland (under her). Den siste båten husker min mann kom inn på landet, Engevikhavn/Sævareid med passasjerer og varer. Det var stor oppstandelse i den lille bygda når båten kom inn fjorden et par ganger i uken. Man kan jo tenke seg hva alle disse båtene har betydd for de små tettstedene langs kysten her på Vestlandet.  M/S MidthordlandStatsraad Lemkuhl, M/S Bruvik og M/S Stord 1 ved Bryggen i Bergen

Ved å trykke på båtenes navn, kommer du til båtenes hjemmeside og kan lese mer om dem. Jeg har lekt meg litt med bildene mine på PhotoScape.

For flere og mere innholdsrike ABC innlegg, ta turen innom ABC i ord og bilder bloggen!

Bad aldri alene!!!

Bad aldri alene! Denne baderegelen er kanskje ikke så veldig aktuell på denne årstiden, men men!

Med bildet av disse to søte små, ønsker jeg dere alle sammen en kjempefin dag!

Urolig

Ikke noe lett ord Mette har funnet frem til oss på Mandagstema denne gangen. ”Urolig”!!! Etter en luftetur med Jølle for å klarne tankene, kom jeg på hva dette ordet kanskje innebærer for meg.

Jeg tror neppe man vet hva uro og bekymring er før man får barn. Først så går man gjennom svangerskapet og er urolig for at alt er bra inne der i magen der et lite nurk vokser seg stor. Så når man endelig ligger der med gullklumpen i armene, så begynner den virkelige uroen. Først så tenker man at bare ungene blir store, så skal alt bli så mye bedre. Nå som jeg har barn i alderen fra 11 til 21, så kan jeg si at det er bare tull. Hver alder – sine bekymringer. Guttene mine med 8 års mellomrom 1999 og 2007.

Men den verste urolighetene har vært når utenforliggende ting, ting man ikke har kontroll over, har skjedd med ungene. Som da Bulle ble syk etter et flåttbitt 2004 eller da alt bare ballet seg til for oss i skolesammenheng i fjor høst. Den uroen man føler da, kan ikke beskrives.

Og tror du at du skal bli mindre urolig når eldstemann flytter ut? Nei, det kan du bare glemme. Foreldre er man hele livet – på godt og vondt.

På jakt etter høsten…

Av de fire årstider, er nok høsten min favoritt. Mange mener nok at her i Bergen, har vi bare denne årstiden, men det er ikke min oppfatning. Jeg har tatt kamera meg med ut på en liten høstjakt…. Jeg liker godt å ferdes ute når vinden tar godt tak i trærne og rister dem for å forsyne seg av de bladene som fortsatt holder stand. Å kjenne kald klart høstluft som river litt innvendig når jeg tar de første stegene på joggeturen, gir meg ekstra piff i treningen. Høsten er full av melankoli synes mange, men naturens eksplosjon i farger må vel virke som balsam for sjelen? Tenk om alt bare ble grått og råtnet sånn med en gang? ”Jeg tror naturen har sitt deiligste liv, når den blekner. Intet dør så vakkert som blader. I de varmeste vakreste farger jorden eier, kler de seg.” Sigbjørn Obstfeld. Høsten er som et fyrverkeri hvor vi takker for sommeren som var og skal forberede oss på vinteren som kommer.Som man sår, høster man, heter det. Men dette ordspråket går det vel an å snu på også??? Hvis man lukker øynene for alt dette vakre som naturen viser, så blir vinteren ekstra tung å komme gjennom og hva har man da å gi?Min oppfordring er til dere alle sammen; Kom dere ut og nyt de fine høstdagene, ta bilder og vis meg høsten der du bor! Høsten er like fin i byen - - som på fjellet.Og jeg håper at når jeg er gang når livets høst, fortsatt er så oppegående at jeg klarer å komme meg ut på tur:)

Ut og fang høsten!!!

ABC i ord og bilder # C

Hei alle sammen! Sist uke ble det ny rekord på ABC’n! 109 deltakere og jeg er helt overveldet! Hadde aldri trodd at vi skulle se slike tall på denne bokstavleken! Tusen takk for at dere engasjerer dere!

Vi har kommet til bokstaven C og denne gangen vil jeg ty til latin for å løse denne ukes oppgave. Min C står for Corvus corax. Ja, det høres sikkert gresk (eller latinsk) ut for dere, men på norsk, er det en velkjent skapning.

Ravn! Av alle fugler jeg kjenner, er dette den fuglen som fascinerer meg mest. Når jeg ser ravnen fly over meg og den skriker sitt herlige litt hese skrik, da blir jeg varm og kald om hverandre. Jeg bor slik til at jeg ser ravn daglig og det er med en like stor glede jeg iakttar den hver gang. Den er en mester i luften og den vinner lett en luftkamp mot for eksempel en ørn. Det hadde jeg gleden av å oppleve for noen uker siden da en ung kongeørn og en ravn lekte seg med akrobatiske øvelser over hodet på meg.

Ravn er den største kråkefuglen vi har. Fjærdrakten er glinsende sort, nebbet stort og kraftig og stjerten er lang og avrundet. Lengden fra hale til nebb kan bli opp mot 64 cm og vingespennet fra 115 – 130 cm. Ravner er åtseletere, ja, nærmest naturens eget søppelvesen, Men de plyndrer også andres reir og hvis mattilgangen er liten, så spiser de alt fra insekter til lemen og frosker. Det er mange myter om ravnen. Vi har vel alle hørt om Odin sine to ravner, Hugin og Munin. Ravnen er også forbunnet med ondskap og i gamle dager trodde mange at den varslet død. Jeg vil ikke skrive så mye fakta om ravnen her. Det kan dere lett finne på internett selv og ved å trykke på ravnetegningen over her, kommer dere til Wikipedia sin side om ravnen. Det jeg gjerne vil, er å fortelle dere historien om “Krompen”!

På 1950 tallet ble det her i Bergen, nærmere bestemt på Ravnefjellet, funnet en liten ravneunge som var falt ut av et rede. Denne ravneungen kom konservator Peter Valeur i hende. Han jobbet da ved Zoologisk museum her i byen og den lille fugleungen kom under Valeurs beskyttende vinger. Ravneungen fikk navnet ”Krompen”. Krompen er et lokalt kallenavn for ravn er i distrikt. Peter Valeur fikk god kontakt med den lille karen og han fant fort ut at når han laget lyder til den, så forsøkte ravnen å etterligne det han sa. Det gikk ikke lang tid før fuglen kunne skrike ut i begeistring: “Krompen er en grei kar!!!” Og når Peter Valeur kom om morgenen, ble han hilst velkommen med : “God morgen, Piter!!” Og også: “Piter er en grei kar!!!”. Hvem ville ikke hatt en slik venn!!

Men Krompen lærte seg mer enn dette. Han kunne til og med synge!!! I NRK sine arkiver ligger det visst et lydklipp der Krompen synger deler av sangen ”Seier du det sa han Mass til han Lasse” (gammel folkevise) akkompanjert av selveste Kringkastingsorkesteret med dirigent Øivind Bergh!!! Den ble en skikkelig slager på NRK!

Krompen tok etter det meste av det han hørte. Han bodde i dyrestallen som lå mellom de forskjellige byggene oppe ved Naturhistorisk museum. Utenfor denne stallen var det et samlingspunkt for fyllikene i området og Krompen kunne etterligne klukkklukk lyder av flaske som ble drukket! Krompen var jo blitt en liten kjendis her i byen og det var mange som prøvde å titte inn gjennom vinduet til han. “Ser du han?” “Der sitter han!” - var setninger han nok ofte hadde hørt og hermet etter! Vaktmesteren for museet ble også apet etter. Han snakket hvis ganske høyt i telefonen og selv om han hadde kontor et stykke unna, kunne Krompen gjengi hele samtalen etter på: - Jasså, sier du det? – Akkurat, ja!!!

Krompen elsket å sitte på styret når Peter Valeur tok han med på sykkeltur. Da flagret han med vingene og var nok en lykkelig liten fugl!

Men Krompen var enn skikkelig rampegutt og gjorde mye ugagn i området. Blant annet gartneren på museumsområdet var ikke så god venn med ravnen. Krompen stakk nemlig av med alle etikettene med navnene på blomstene i bedene og hev dem opp i en skorstein i nærheten. Dette var ikke så populært. En av damene på geologisk avdeling fikk også gjennomgå en dag hun kom glad og fornøyd fra frisøren. Krompen landet midt på hodet hennes og rusket den nye fine frisyren kraftig til! På grunn av sin litt aggressive adferd, ble det ikke lett å la Krompen ferdes så fritt som ønskelig.

Til slutt ble det bestemt at Krompen kanskje ville få det bedre et annet sted. Han ble flyttet opp til Bergljot Kjær på Nystuen hotell på Filefjell der han fikk et eget lite rom identisk med det han hadde her i Bergen. Der ble han noen år, men da eieren skulle legge ned hotellet, spurte hun om Peter Valeur ville ha Krompen tilbake. Valeur var da flyttet til Kristiansand og ble enig med dyreparken der om at de kunne overta Krompen. Han ble plassert ved siden av noen bråkete bavianer og fikk nok ikke samme oppmerksomhet som da han bodde nesten alene med få mennesker rundt seg. Krompen trivdes dessverre ikke. Han ble stresset og nervøs og etter en tid ble syk og døde. Krompen ble 10 år.

Ravner er kjent for å være intelligente dyr og denne historien fra Bergen om den snakkende ravnen, beviser kanskje dette. Det hevdes faktisk at ravner er lettere å få til å snakke enn papegøyer.

Man leser av og til i intervjuet at folk blir spurt om hvilken historisk person de ville ha møtt om de hadde fått velge. Dere må gjerne le av meg, men Krompen står høyt på denne ønskelisten min!

Tusen takk til Peter Valeur, som selv om jeg vekket han midt i middagsluren, tok seg tid til å fortelle meg om sine egne opplevelser sammen med Krompen! Jeg ser dem for meg, der de sykler av gårde gjennom gatene her i Bergen – begge to med et stort smil om munnen!

Jeg har ingen bilder av selveste Krompen her i dette innlegget, men om jeg er heldig, så får jeg kanskje noen bilder av han i posten om en stund. Valeur har lovet å se hva han hadde. Bildene av ravnen i glassmonter på zoologisk museum og speilbildet av ravnen i vannet er mine egne bilder. Det fine bildet av ravnen i tretoppen har jeg fått låne av Mokomoko.

Velkommen innom ABC i ord og bilder bloggen for flere bokstavelige innlegg!!! Ha en fin ABC runde alle sammen!!!