Mandelen som ble borte

Tradisjon har Monica valgt som ord for Mandagstema denne gangen og det skulle passe veldig bra for den tiden vi går inn i nå. Ingenting er vel så bundet opp med tradisjoner som nettopp advent og julen. Tradisjon er også noe man kan skape selv. I fjor fikk dere møte Kjøkkennissen her hos meg for første gang. Han vi nok dukke opp på bloggen min denne julen også. Han kom snikende ned fra loftet da jeg hentet adventstjernene og adventstaken og har allerede tent det første lyset enda jeg hadde lovet at Bulle skulle få gjøre det… Nå venter han nok på at de første julekakene skal bakes.

Men tilbake til Mandagstema og ordet tradisjon. Jeg vil innlede julen her på bloggen med en liten historie om den forvunne mandelen. Det er jo mange som har som tradisjon å spise grøt med mandel i som en del av julekosen. Det er ikke alltid det går helt som planlagt…

Denne historien er faktisk helt sann og ganske så selvopplevd…

Dette var fra de dager da jeg var ung og nesten ukysset. Jeg skulle være med den nye typen min hjem på julegrøt og gruet meg veldig. Jeg hadde møtt foreldrene hans et par ganger, men dette var litt mer høytidlig og hele slekten hans var invitert til julegrøt med mandel, marsipangris og hele pakken.
Da vi satte oss til bords ba jeg en liten bønn om at jeg ikke måtte få mandelen. Jeg hater slik oppmerksomhet og det ble ikke bedre at jeg ikke kjente dem så godt …
Det ble faktisk ganske koselig. Praten gikk lett rundt bordet og det var mye latter. Etter hvert klarte jeg å slappe av og da tallerkenen min nesten var tom, trodde jeg at jeg hadde gått klar. Forsyne meg en gang til, det skulle jeg i alle fall ikke.

Naturligvis fikk jeg mandelen i en av de siste skjeene og i panikk svelget jeg like godt hele nøtten. Jeg sendte noen lange blikk rundt meg om noen hadde sett noe, men selv om vi alle skulte litt på hverandre, så var det ingen som hadde fått med seg at jeg hadde fått den.
Første bordsetting var over og naturligvis meldte ingen andre fra at de hadde fått mandelen. Her var det bare til å brette opp ermene og åpne litt på beltet. Jeg holdt helt munn og våget ikke annet enn å takke ja da vi begynte på en ny runde med grøt. Til slutt var gryten tom og forundringen stor.
”Svigermor” forstod ingenting og ”svigerfar” ertet henne med at hun hadde glemt å putte mandelen oppi. Dette ble et mysterium i flere år, men der og da vi ble enig om at i løpet av julen skulle vi ha riskrem med ny mandel. Marsipangrisen skulle deles ut!!!
Og gjett hvem som fikk mandelen da?
Jo, det var nok meg. Denne gangen gjorde jeg meg til kjenne da alle var forsynte. Stakkers ”svigermor” ville ikke tåle en slik opplevelse en gang til. “Svigerfar” hadde ertet henne hele julen om at hun var begynt å bli tutlete og jeg hadde nok dårlig samvittighet fra forrige gang.
Det gikk mange år før jeg turte å fortelle om dette til farmoren og farfaren til eldtsemann. Men vi lo godt av historien da jeg ved en julemiddag, holdt en liten tale og ba tynt for meg!
Vel, hva er oddsen for å få mandelen to ganger på rad? Kan kjøkkennissen hatt en finger med i spillet allerede den gangen?

Dette er også det første bidraget mitt i Meretes sitt initiativ til å blogge og besøke andre blogger i adventstiden. Vil du være med på denne nedtellingen til jul, kan du titte innom henne.

Monochrome Weekly

Do you want to join the Monochrome Weekly look here

ABC i ord og bilder # J

Jeg eier ikke blogglyst om dagene, så denne gangen blir det bare et kjapt lite innlegg fra meg slik at jeg er med i denne runden også. Min J sier vel egentlig seg selv. Alle som leser bloggen min kjenner denne karen her og det meste er vel skrevet om han. Men en liten presentasjon er vel på sin plass for dere som ikke vet hvem han er!!

Min J står for Jølle!

Jølle er hunden vår. En glad og lystig fyr på snart 5 år. Han er blanding av Border Collie og Dobermann/Rottweiler. Vi fikk han via omplassering da han var nesten 5 måneder. Det var som han alltid hadde vært her og slo seg til ro med en gang. Egentlig hadde vi han bare “på prøve” i to uker, men det å levere han tilbake, var aldri noe diskusjonstema. Vel, hvis vi hadde spurt de to kattene våre den gangen vi tok en siklende, gymmileketyggende urokråke inn i huset, om hva de mente om den saken, så ville nok ikke de vært like enige i dette. Men nå er han et likeverdig familiemedlem med dem selv om det fortsatt kan vanke en liten lusing når en av kattene har en dårlig dag. Jølle står tross alt nederst på rangstigen fortsatt.  Kattene har førsteretten til det meste og han må sitte pent å se på når kattene sjekker maten hans om det kanskje kunne være noe for dem også. Den dumme hunden, som kunne ha slukt i alle fall den minste av kattene i ett jafs, finner seg i det. Han sitter og sikler rett ved siden av den av kattene som forsyner seg med hundeforet og jeg har mer en en gang sett at de lager namnamlyder og later som de spiser, bare for å markere seg! Jølle er blodgiverhund og har vært det et par år nå. Han har vært med på å redde et par andre hunders liv. Blant annet en valp som hadde spist rottegift og en annen hund som mistet mye blod under en operasjon. Å gå til dyrlegen er nesten det gøyeste Jølle vet. Der er det så mange kjekke folk som bare vil kose og klappe på han og som synes han er så flink!

Jølle elsker oppmerksomhet, så det å bli kledd ut, er bare kjekt! Her som bestemor Rødhette og en kul fyr med solbriller! Men det kjekkeste av alt, er nok å gå tur!

Besøk gjerne ABC i ord og bilder bloggen for flere bokstavelige innlegg!

Om fjellet

Fjell lyt du yver skal du koma lenger. 

Olav H. Hauge

Jeg fikk en oppfordring av Niemor og den gikk som følger: Gå inn på mappen  “mine bilder” og velg den 4. eller 7. mappen. Velg det 4. eller 7. bilde, skriv litt om det og publiser det på bloggen. Jeg lagrer ikke bilder på den måten, men i en mappe som heter TZ5 7, fant jeg dette bildet som nummer 4. Det er tatt på Totlandsfjellet tidligere i høst og fjellet du ser mot himmelen, heter Livarden. Nå skal jeg utfordre 5 nye og da spør jeg:

Silje, Hoptimisten, Marit, Ellen og Bjørg Nina.

Sirkus

Det er sirkus på Mandagstema i dag og det kan jo innebære så mye! Det skal bli spennende å se hva der andre viser på dette ordet, men jeg har en litt tradisjonell løsning.

Bildet under her er tatt på Sirkus Arnardo (jeg tror det var det) i 1972. Jeg var så heldig å få være med noen naboer og se en forestilling og etterpå fikk alle som ville, sitte på en hest og blitt tatt bilde av. Jeg vet ikke om det var dette møte med den snille hesten som gjorde at jeg ble helt hestefrelst noen år senere. Det ser vel heller mer ut som jeg klamrer meg fast og er bare glad for at de ikke passerte meg på en elefant.

Sirkus ga meg en av de største skuffelsene i barndommen også. Min tante hadde fått tak i billetter og vi skulle på sirkus der det var annonsert at Elefantgutten (fra Tv serien med samme navn) skulle komme og ri på en elefant. Dessverre dukket han aldri opp og det er kanskje derfor at jeg i voksen alder ikke klare å ta sirkus særlig seriøst ;)

Om å våge

Å våge er å miste fotfeste for en stund. Å ikke våge er å miste seg selv…

Søren Kierkegaard

ABC i ord og bilder # I

Denne gangen er det bokstav nummer 9 som vi skal bryne oss på. I forrige runde av ABC i ord og bilder, da jeg hadde alle mine innlegg fra Bergen, var jeg nødt for å ta en snarvei på i og valgte “i smitt og smau”. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle være flink å bruke et ord som begynner på i. Et ordentlig ord altså.

Valget falt på interiør.

Haha! De som kjenner meg godt vil nok le litt for jeg eier ikke et eneste interiørgen. Joda, jeg kan se forskjell på pent og stygt, men å overføre det til mitt eget hjem, er ikke så veldig lett. Her henger jeg fortsatt igjen i furuperioden og det går ikke en dag uten at jeg tenker på malekost og malingspann. Jeg har erklært den store furukrigen - det var dette med tiden da.(Har dere også lagt merke til hvor mye tid bloggingen tar??) Men det kommer, det kommer. “Rom” ble heller ikke bygget på en dag …

Her hos meg er det ikke et eneste ting eller krok jeg vil ta bilde av. Så hva gjør jeg da, når jeg trenger hjelp til å fylle dette innlegget … Joda, jeg gjør som enhver annen interiørdummies ville ha gjort. Jeg søker hjelp!

Jeg pakker fotobagen og kjører ned på Nesttun der min tidligere nabo, Åshild, har åpnet interiørbutikk. First Floor ligger i det gamle apotekethuset på Nesttun. Tidligere holdt butikken til i Natlandsveien, men flyttet for en stund siden inn i disse lokalene. Jeg tror ikke at eieren skal angre på det. Det lille murhuset er som skapt for dette!! Med en gang man åpner døren, føler man den gode atmosfæren. For meg var det som å stige inn i en ny verden!!!

Innehaveren selv i de trivelige lokalene.Her er så mye fint at det er vanskelig å konsentrere seg om å ta bilder av bare litt!! Jeg vil ta bilder av alt.

Sukk!!!

Denne lykten synes jeg er så søt. Jeg må nok ned å kjøpe den i morgen:) Nede i kjelleren holder Åshild på å lage til “Julehus”. Det er ikke helt ferdig enda, men det kommer nok til å bli kjempefint. Bare å gå ned trappen er en opplevelse!!! Denne søte adventstaken falt jeg totalt for! Jeg ble skikkelig inspirert av det lille besøket mitt hos First Floor. Tror jeg er litt sulteforet på interiør!!! Og for oss som ikke har peilingen på innredning, hadde butikken mange bøker til inspirasjon og glede! Tusen takk Åshild for at jeg fikk ta bilder! Det var til stor hjelp!!!

For flere innlegg på bokstaven I, besøk ABC bloggen. Der er det en liste som du kan sette bokstavinnleggene dine på om du ønsker å delta!!

Endelig…

Det går likar no!!!

Fortsettelsen av innlegget under her:)

Lei av å vente…

 Nå er det en time siden hun sa vi skulle ut på tur. Men skjer det? Neida!! Hun sitter der og blogger fremdeles…

I kveld når hun har sovnet, tar jeg PC’n  og graver den ned i hagen…

Og så flytter jeg hjem til DEG!!!

Herlig!

Herlig er ordet på Mandagstema i dag og jeg visste med en gang hvilket bilde jeg ville vise. Bildet er tatt for ca 9 år siden og det får meg alltid til å smile. Ja, som mor må jeg si at jeg synes mine to sønner er helt herlige!!! Det er høy partyfaktor her og for livets glade gutter går nok solen aldri ned!!! Det er Monica som her ansvarlig for Mandagstema denne uken.

Skal vi danse?

Jeg synes det er kjempekos å gå ut og treffe kjære venner og spise god mat. Men hver gang vi er ute slik i festelige anledninger enten det er 40 årsdag, bryllup eller noe annet, så vet jeg at det jeg frykter mest, kommer…

Alt er greit ved ankomst. Og når vi spiser og småprater med sidemannen ved bordet, er alt bare kos. Men når bordene ryddes og lyset dimmes,kjenner jeg at panikken kommer og vet det er best å gå i skjul. Hvis det passer seg slik, så sitter jeg meg innerst i den mørkeste kroken – der ingen ser meg. Tror jeg. Men det er feilslått hver gang. Det er alltid noen som finner meg og byr meg opp til dans. Jeg synes dette er like frustrerende hver gang. Jeg kan nemlig ikke danse!

Jeg har da forsøkt – enten frivillig bare for å få slutt på maset, eller jeg har blitt dradd ut på gulvet under store protester. Det går aldri bra. Jeg blir som en trestokk uten kontroll og dingler i armene på kavaleren som et fugleskremsel i høststorm. Jeg synes ikke dette er noe kjekt i det hele tatt. Fordelen med å gi etter er jo at jeg slipper å bli bedt opp av samme mannen to ganger, men det som plager meg aller mest, er at jeg hele tiden må takke nei. Uansett hvor hyggelig jeg prøver å si nei takk, føler jeg meg som en skikkelig sur kjerring og ovenfor dem som ikke tar et nei for et nei, men fortsetter å mase, så blir jeg vel det også.

Er det så vanskelig å forstå at det ikke er alle som liker eller kan danse? Hvor mange ganger har jeg ikke hørt at det ikke er noen og god unnskyldning å si at jeg ikke kan danse for alle damer kan jo det!! Nei, slik er det faktisk ikke…

Jeg tror at jeg snart har brukt opp alle unnskyldningene fra at jeg har vondt i hodet til at jeg har vrikket ankelen tidligere på dagen. Da vi skulle ut sist fredag, så tok jeg nesten krykkene med meg…

Jeg synes faktisk det går veldig greit å være veggpryd!

Vi har snakket om å begynne på dansekurs, men jeg føler meg for dårlig til det også… Finnes det dansekurs for dummies???

ABC i ord og bilder # H

I dag skal vi ta for oss bokstaven H. I utgangspunktet en ganske grei bokstav skulle jeg tro. Jeg har vært fast bestemt en stund på hva jeg skulle ha her, men jeg har slitt litt for å få tak i bilder jeg kunne bruke. Vitsen var nemlig å ta dere med tilbake til 2001 og hadde jeg visst den gangen at jeg ville få brukt for bilder av det som skjedde den gangen, ville jeg naturligvis ha knipset noe… Så lur var jeg altså ikke… Min H står nemlig for HIMMELFALL.

Jeg skal ikke skrive så mye om selve filmen Himmelfall, men kort fortelle at filmen kom på kino i 2002. Det er regissøren Gunnar Vikene som står bak den og på rollelisten er blant annet Kristoffer Joner, Marie Bonnevie, Hildegunn Riise, Gitte Jørgensen og Kim Bodnia. Det hele er en underfundig liten historie der hovedpersonene er av de som sliter litt her i livet - både på den ene og den andre måten. Ved å trykke på bildet til venstre her, kan du lese hva VG skrev om filmen.

Hovedgrunnen til at jeg valgte Himmelfall på H, er at filmen er spilt inn i nærheten av her jeg bor.

Vi fikk alle noe å snakke om da det plutselig en dag ble voldsom byggeaktivitet utenfor Ulsmåg borettslag som ligger ikke så langt fra huset mitt. Alle lurte på hva dette var for noe. Først trodde vi det kanskje var en kiosk eller noe slik og forbauselsen var stor da vi så det var en Esso stasjon som begynte å ta form. Ingen forstod noe som helst. Ryktene begynte naturligvis å gå og snart fikk vi høre at det skulle spilles inn en film i området rundt Elveneset. Dette var høsten 2001 og allerede tidlig i november hadde de fleste vinduene i høyblokkene og husene rundt, fått julestjernene og adventstakene frem. Det hele var litt rart! Og plutselig var det action i nabolaget! Det vrimlet av filmfolk og skuespillere over alt! Jeg tror det var flere enn meg som syntes dette var litt spennende. Ja, skjer nok ikke så mye her!!

Slik så det ut rett utenfor Ulsmåg borettslag i noen novemberdager 2001.

Slik ser det ut i dag, 12. november 2009

Handlingen i filmen foregår i dagene rett før jul og beboerne i Ulsmåg og Elveneset nabolag hadde fått forespørsel om de ville pynte med julepynt i vinduene for å få den rette stemningen. En del av kulissene var også en koselig julegate som ble hengt opp over Elvenesveien. Denne fikk henge igjen etter filmingen var over og borettslaget fikk nok overta det fordi de har hatt den hengende fremme hver jul i årene etterpå.  Folk trodde også at bensinstasjonen var ekte og det var stadig folk innom og ville fylle bensin eller kjøpe noe:)  Koselige julestjerner og julelys hengte over veien. Bensinstajonen ser da ganske ekte ut!!

 Ikke den samme stemningen i dag…

Det var veldig morsomt å se filmen da den kom. Jeg fikk den ikke med meg da den gikk på kino, men jeg måtte se den to ganger rett etter hverandre da jeg kjøpte dvd’en. Første gangen var jeg bare opptatt av kulissene og det som var i bakgrunnen. Andre gangen fikk jeg med meg handlingen også!

Og filmen er absolutt verdt å se (og det vil jeg påstå selv om du kanskje mener jeg er litt inhabil). Til tross for at den handler om mennesker som ikke har det så bra, blir det aldri trist og humoren er aldri lang unna. Gunnar Vikene spillefilmdebuterte med Himmelfall og han er for øvrig kinoaktuell med filmen ”Vegas” akkurat nå.

Jeg poster tidlig denne uken. Litt travel dag i morgen og jeg skal i 40 års dag til en venninne om kvelden, så jeg håper å få tatt en liten bloggrunde alt i kveld. For flere innlegg på H, sjekk ut ABC bloggen. Her er det en liste du kan sette deg på om du har lyst til å være med på denne bokstavleken.

Kvelden lister seg på tå…

Kvelden lister seg på tå 
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå.
Sove søtt i sengen.
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.
Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.
Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt ombord,
i sin lille skjorte…

Inger Hagerup

God natt!!!

Musikk

I dag handler det om MUSIKK på Mandagstema. Jeg er kanskje litt sær i kosten når det gjelder musikk. Jeg kan for eksempel godt like en låt fra en gruppe og hate det andre de har laget. Og skal jeg like noe, så må det enten røre noe hos meg, inspirere meg eller gi meg et kick. Når jeg trener, er jeg helt avhengig av musikk. Det må være noe som girer meg skikkelig opp. Det hjelper også når man skal vaske huset! Husvask er for øvrig er en utmerket form for trim! Men jeg kan også like rolige ballader og klassisk musikk. Det kommer helt an på sangen/stykket. Jeg er faktisk ganske glad for at man i dag lovlig kan laste ned akkurat den sangen man liker fra nettet uten å måtte kjøpe en hel CD. Hurra for teknologien der! Min musikksmak er fra Metallica til Ole Bull. men jeg har enda tilgode å høre en danseband låt jeg kunne tenke meg å lytte til en gang til og jazz får jeg meg ikke til å like. Tro meg, jeg har forsøkt! Men min mann har fått meg til å like litt country. Siden jeg ikke kom meg på Metallica konserten her i byn i fjor sommer, så får jeg bruke et bilde av statuen av komponisten og fiolinisten Ole Bull. Ikke det at jeg har opplevd han da! Jeg er ikke så gammel selv om sikkert ungene har sine meninger om det, men herr Bull kunne spille så damene besvimte! Ja, det fantes groupier på den tiden også!

Sailor

Doble exposure of these two pictures:

For more pictures in B&W or Serpia, please visit the Monochrome Weekly Blog