Sporty

Ordet jeg valgte for Mandagstema denne ganger er altså ”Sporty”.

Sporty kan være så mangt. Det kan være måten du er som person, måten du lever på med mange sportslige aktiviteter…. Eller det kan være måten du takler ting på… Jeg velger å skrive litt om det siste.

En venn og kollega av meg var for noen år siden utsatt for en alvorlig ulykke. Utfallet av ulykken ble blant annet at han måtte amputere den ene foten rett under kneet. Når det står om livet, så kan jo dette virker som et lite offer, men i ettertid, når man skal begynne å leve igjen, så er det nok mange hindringer og tunge stunder man skal gjennom. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet å miste en fot og jeg tror at ingen kan vite sin egen reaksjon før man er midt oppe i det selv. Min venn, T-E, er kanskje ikke av den mest sporty typen som løper på fjellet og driver annen idrett, men måten han har taklet denne ulykken på, er noe av det mest sporty jeg vet…

Jeg vil fortelle en liten historie som beviser dette.

Rett etter at han mistet foten, fikk han tilbud om å komme på et rehabiliteringssenter for å lære seg å leve med protesen. Her ble han med flere andre, opplært til kunne gjøre diverse fritids aktiviteter til tross for sine handikap. Dette var på vinterstid og skiløypene lå fristende utenfor senteret. En søndag da de hadde litt fritid fra opplegget, fant min venn og noen av de andre som var der, på at de skulle ta med seg pølser og lomper, kaffe på termos og ta seg en liten skitur et lite stykke fra senteret og finne seg et sted de kunne grille og sole seg. Det var en dag med skikkelig påskestemning og etter noen hundre meter, fant de et sted rett utenfor skiløypen som så innbydende ut. Her ble det tent bål og stemningen var stor. Min venn, fikk plutselig en idé.. Han rant ned til skisporet og laget en liten snøhaug rett ved siden av. Han tok av seg protesen med skistøvel og ski på og planten protesen ned i snøen med støvel og ski stikkende rett til værs. Stavene lå han strødd rett ved siden av. Så karret han seg opp til de andre og de ble sittende og vente på det første offeret. Dette var som sagt en fin og solfylt dag, så det gikk ikke lange tiden før de første skituristene kom susende ned løypen. Vennegjengen lå i bakhold og bare ventet. Og ganske riktig. Folk kom intetanende rennende nedover den lille bakken, oppdaget foten som stakk opp av snøen og det gikk jo som det måtte gå. De ble de helt satt ut og datt som fluer! Plasseringen av ”den forulykkede” hadde vært helt perfekt. Og alle som kom ramlende forbi, fikk applaus og jubelrop av vennegjengen som satt oppe i skråningen!

Det må jo ha vært litt av et syn! Jeg kan se dem for meg – både de som satt det og godtet seg og ventet og de som ble utsatt for denne spøken…. Jeg har mange slike episoder som jeg kunne fortelle om min venn T-E. Han har vært flink til å bruke humor og de komiske situasjonene han har opplevd etter ulykken for å komme gjennom dette…. Dette er i alle fall noe jeg finner veldig sporty.

Det er for tiden ganske trendy å være sporty, men i det burde det kanskje ligge mer enn å ha deltatt i Birken, Holmenkollstafetten eller Bergen – Voss….

Eldstemann på ski. Ganske sporty bilde!

Ha en sporty uke:)