Denne lille teksten fant jeg på profilen til en Facebook venninne. Den var litt søt synes jeg, så jeg “lånte den”:
Når man er 4 år: Mamma kan alt!
8 år: Mamma kan mye!
12 år: Moren min kan faktisk ikke alt!
14 år: Mutter’n skjønner ingenting!![]()
18 år: Mutter’n er håpløst gammeldags og har gått ut på dato!
25 år: Mamma vet kanskje litt om dette…
35 år: Før vi bestemmer oss, spør vi mamma…
45 år: Lurer på hva mamma tenker om dette….
Noen som kjenner seg igjen???

14 kommentarer:
Alle bildene er av min mor og meg. På det siste bildet har Bulle sneket seg med også:)
He he, ja såg den inne på FB eg og.Rett og slett knallbra, og stemmer jo eigentleg ganske gost og;9)
Flotte bilder frå oppveksten din. Må jammen seie at di mor er ei utruleg flott dame!!
Klem
Herlig tekst!! Og jeg kjenner meg igjen! Haha! Husker sånn topp på håret. Min mor hadde også slikt oppsatt hår og med en sånn løshårball inni!!
Mange som kjenner seg igjen her vil jeg tro, iallfall jeg, he, he:)
Jaaa.... ;))
Morsomt.
Fantastisk mange flotte bilder du har fra du var liten, PetuniA. Og teksten er god, mange gode poenger. Jeg har hørt en liknende om mannens behov gjennom livet og skal prøve å grave den frem. God bedring med hodet!
ja den er bra, såg den på face eg også, men så flott med disse bildene til...
klem,magny
Jepp, dette var kjent. Ser det samme hos dattera mi på 17 år også ;)
Gjett om jeg gjør,den der går vist igjen i generasjoner den,hehe.Men du verden så lik su er moren din.Gøy å se barndomsbilder av deg.Ha en fin onsdag.Klem!
Japp!
Herlige bilder!
Søt både du og mammaen din:)
hihi, ja, den er god, og det er mye i det gitt :)
Så herlige bilder da, utrolig morsomt å få se :D
men du Petunia, angående å prikle. Prikle er fint, prikle er sånnt man gjør med omsorg og kjærlighet for å gi hver enkelt Petuna egen bolig med god plass og fin mat ;) Det som kanskje er verre er stikling og topping... Jeg skal opp og stikle en petunia, altså, kappe av en arm og klone ny plante... (mohahahaha)
Så utrolig morsomme bilder. Og jammen er det sant det som står der også. Synes jeg merker det på barna merkelig nok også, men det er jo selvsagt bare en innbilning. De vet jo at mamma kan alt uansett, tror jeg *kremt*
Ha, ha, veldig kjent det der!
Hahaha - helt herlig.
Bare vent 20 år til. Da får man igjen som fortjent om man har vært en god mamma/pappa.
Tenke seg til, lillejenta kom ned for egen regning til Buenos Aires for og feire vårt sølvbryllup (hun jobbet da i Miami Beach).
Nå skal vi besøke henne, barnebarnet og mannen i Düsseldorf, og så hennes svigers i Essen. Verden er blitt liten. Og vi har bidratt. (Vi har en sønn som er gift i Michigan også, og en i Oslo og en er dessverre allerede i "himlen").
Ha en herlig påske
Legg inn en kommentar