torsdag 20. mai 2010

ABC i ord og bilder runde 3 # F

4523786846_4250cdfd2c_m[1] Vi har kommet til bokstaven F og etter å ha hørt på nyhetene i går og i dag,  så ga temaet mitt på denne bokstaven seg selv. Dessuten har vi selv hatt en lite hyggelig opplevelse i forbindelse med dette.FMin F Står for FLÅTT 

Hver vår skriver avisene, ukebladene og vi kan også se innslag på TV om dette lille udyret. For noen år siden tenkte jeg ikke så mye over det. Jeg syntes media hauset det for mye opp og jeg hadde ikke tall på alle de flåttene jeg hadde plukket av hundene og kattene mine – for ikke å snakke om dem jeg kunne finne på meg selv etter en tur i skogen. Det var før 2004…

B flått Bulle, minstemann i huset, begynte på skolen det året. Han gledet seg vilt og hemningsløst. Han var lei av barnehagen og trengte noen nye utfordringer. Førskoledagene rett før sommerferien hadde bare gitt blod på tann.
Han kom opprømt hjem første skoledag og kastet seg over ”leksene” til neste dag…
Slik gikk en uke eller to… Men så merket vi at entusiasmen gradvis avtok. Ikke noe alarmerende i det. Ting skulle gå seg til og ikke alt er like gøy hele tiden.
I slutten av august fikk han feber og lå syk noen dager. Han var snart på bena igjen, men det var akkurat som piffen hadde gått ut av han.
Han var trøtt og sliten, hadde ikke lyst til å gå på skolen og vi tok han med til lege. Utallige blodprøver ble tatt, men alt var bra og vi ble bedt om å slå oss til ro med at gutten var frisk, men kanskje skolen ikke hadde vært så kjekt som han trodde – eller at det var noe i skolesetningen som ikke var som det burde…
På skolen fikk vi beskjed om at han fungerte sånn noenlunde, men virket  veldig trøtt og litt ukonsentrert.
Vi bestemte oss for å se det an.
Slik fortsatte det utover i september. Han mistet matlysten og vi tok han igjen til lege… nye blodprøver, nye overbevisninger om at alt var bra og vi kanskje burde slå oss til ro med det. Vi ville ikke være hysteriske foreldre og følte at legekontoret begynte å bli litt lei maset vårt.
Men vi var ganske så fortvilet. Vi så jo på lillegutten vår at han ikke var frisk, men det var ikke så lett å få hjelp når alle blodprøvene viste at de var ”normale”. 
Så kom det noen  dager jeg aldri kommer til å glemme… Bulle fikk noen hodepine anfall som skremte vettet av oss. De kom helst om kvelden rett etter at han var sovnet. Han skrek, tok seg til hodet og falt om…
Igjen legebesøk der de ikke fant at noe var galt. Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs. Min mann og jeg lå våken om natten og holdt hverandre i hånden.. Begge tenkte nok det verste, men vi klarte ikke å si ordene. Bulle var gått ned flere kilo og han orket nesten ingenting. Vi kunne lokke med hav det skulle være, Is, brus leker. Han var ikke interessert. Ville bare ligge på sofaen å hvile.
Så begynte ting å skje. Fastlegen vår kom tilbake på jobb og det bar rett til barneklinikken.
Der snakket vi lenge med en lege og de ville skanne hodet hans neste dag. Endelig var det noen som tok oss på alvor.
Da vi våknet neste morgen hadde Bulle fått et utslett på ryggen og rundt halsen. Utslettet hadde form som en matroskrage og var ganske så synlig. Nå ble det virkelig fart på tingene…
Et lyst hode spurte om han var blitt bitt av flått i løpet av sommeren.
- Jo da, det var han, svarte vi. Han hadde blitt bitt av en liten flått i begynnelsen av juli, (dette var nesten 3 måneder senere), men den hadde vi fjernet med en gang og vi hadde fulgt med om det kom en rød ring rundt bittet dagene etter på. Men alt hadde gått greit og etter noen uker var jo det glemt.
På grunn av dette utslettet, var de nå 99,9 % sikker på at han var smittet av Borrelia og ble umiddelbart satt på antibiotika. Helt sikker kunne vi ikke være før de hadde tatt ryggmargsprøve av minstemann og resultatene på disse prøvene ville det ta en uke å dyrke frem.
Etter tre dager på penicillin, kunne vi merke en liten bedring og vi slo oss til ro med at det var flåttbittet som hadde gjort han syk. Etter en uke fikk vi det bekreftet av ryggmargsprøvene.
Akkurat der og da følte vi at vi hadde vunnet i lotto. Det var andre mye verre diagnoser som hadde surret rundt i tankene våre de siste ukene…
For meg er det verste som kan skje at ungene blir syke og det var ikke noen lette uker da vi ikke visste hva som var galt og denne uvissheten spiser en opp innenfra.
Minstemann slet nok med ettervirkninger resten av det skoleåret, men han ble veldig fort bedre da behandlingen ble satt i gang.
Og tross alt var vi veldig heldige.Flått 1

Som dere forstår, så har jeg et litt annet syn på flåtten i dag. Jeg får vondt inne i meg når jeg ser på bildet av Bulle fra den høsten. Han smiler tappert, men han ser så tynn og blek ut og den dagen klarte han bare å være på skolen den lille stunden da de skulle ta bildet.

Det som skremte meg mest den gangen var rett og slett mangel på kunnskap blant i helsevesenet. Jeg vet det at mye har skjedd innen forskning på dette siden den gang, men det er langt fra alle som får stilt diagnosen fort nok.

Flått må vi nok leve med. Tidligere syntes jeg at det kun var et sommerfenomen. I fjor høst fjernet jeg den siste flåtten av den ene katten i november og jeg fant en flått som kravlet på meg selv i påsken.

Jeg unner ingen å få oppleve hvor farlig det kan være å bli smittet av en flått, så vi satser på at dette ikke blir en flått sommer!

For flere bokstavinnlegg, trykk på logo under her:

ABC i ord og bilder heading

35 kommentarer:

Ragnhild sa...

Wow, dèt var ikke en flått opplevelse nei :(

Living next to me sa...

det gjorde nesten vondt å lese, det er så liten kunnskap om det. onkelen min måte reise til Usa etter 3 år med vanvittige hodesmerter, de burde ringt en bjelle da de kom ,samme året de kjøpte hytte i Sandefjord, et av de verste stedene for flått.
Da ble han raskt kurert.dvs , det tok tid men vi var lettet over at det ikke var kreft.
Men det må verre med en barn..Ikke rart katta fyker på hodet ut om dagen , og en får panikk for den ligger jo alle steder.
En kan ikke si flott innlegg her..
den var utilsikta..
HA en fin pinse..

Rimkogeren sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Rimkogeren sa...

Angst æder sjæle. Det var godt nok uhyggelig læsning, hvor beretningen kunne have fået en dyb tragisk afslutning.
Men heldigvis gik det godt, puha :-)

Sommertid sa...

Uhyggelige små beist de der ja.Man vil nødig oppleve noe slikt, og minst vil man at barn skal få Borrelia..
Skjønner godt du har en annen opplevelse av flått etter det her.
Vi får håpe det ikke blir flått sommer i år..

Go fredag og go pinsehelg :)

Tofo sa...

Huff for en grusom opplevelse det må ha vært!
En venninne havnet på sykehus for et par år siden med borrelia. Og hun var veldig syk! Skumle saker:(

Kathrine 'Glimt' sa...

uff... skummel lesing.

Malys krok sa...

Huff og huff! Det er vel ikke noe som er verre enn at ungene blir syke! Stakkars, og så at det gikk så lang tid før de fant ut av det! Skjønner godt at dere var redde! Var glad da flotten ikke likte seg nord for Saltfjellet, nå har den dessverre funnet ut at det er fint å bo i Nord Norge også! Godt at Bulle ble frisk igjen! -Margit-

Moonbeams sa...

Grøss, jeg aner ikke hvor mye flått vi har her i nord, men jeg har ennå ikke sett noe til flåtten og jeg håper jeg slipper å se en flått denne sommeren.
Det er fælt når barn er syke og man ikke finner ut hva som er årsaken, da kan tankene fort begynne å gå og man kan fort tenke på det verste.
Godt at det var noen som til slutt tok dette seriøst og at det var noen som tenkte i de baner slik at han ble frisk og dere slapp å gå rundt med vonde tanker.

Maria G sa...

Fästingar är inga trevliga djur. Jag har haft dem krypandes på mig, men aldrig någon som satt sig fast. Är glad för det efter att ha läst din berättelse. Tur att ni fick veta vad som var fel till slut.
Trevlig helg!

Annettes space sa...

Det er ækle små kryb sådan nogle flåt og de skal tages dybt alvorligt.
Godt jeres historie ikke gik værre, desværre kan det jo give varige mén.

Elin sa...

Uff ...for en forferdelig opplevelse. Men enda bra det endte godt , tross alt. Ja, en må sannelig ta disse små beista på alvor. Vurderer å kjøpe flåtthalsbånd til lille pelsen vår nå.

Bestemors hage sa...

Takk for at du deler denne opplevelsen. Nesten hver dag lærer jeg noe nytt eller får en god ide av å lese et blogginnlegg.

Bea sa...

uffamei det var ikke god opplevelse for gutten, hadde en venninnne en gang med det samme greiene og hun var syk i over et ¨år med svimmelhet og veldig høy feber... uff er glad jeg er fra nord opprinnelig og aldri har oppled slike ting, men bor jo her sør nå og elsker naturen.. krysser fingrene på at ikke dette skjer meg eller noen andre for den saks skyld... ha en trivelig uke du da...

Irene sa...

Grusom opplevelse, som heldigvis endte bra. Jeg har respekt for det litt krypet, og vokter meg vel når jeg er på Oddane Sand. Masser av dem i turområdet vårt. Har heldigvis ikke stiftet bekjentskap med krypet, annet enn på en hund jeg hadde for mange år siden.
Ha en flott pinse, og håper det blir flåttfritt!

Siw Aina sa...

Usj, så ekkelt og skummelt. Stakkar liten!
Jeg har helt panikk for disse heslige skapningene, og går knapt ut av bila på naboøya Hitra, der er det tonnevis av sorten...

enn-08-i-exil sa...

Morrn.

En "väckarklocka" för alla att läsa
din historia, som till all lycka slutade bra.
Fint skrivet av dig.

Ha de bra.

Hasse A

Mocca sa...

For en gripende historie. Kjenner at jeg får en klump i halsen. Det verste som kan skje er at barna våre blir syke og vi føler at vi ikka klarer å hjelpe dem. Godt at det endte bra til slutt da.

Flott er noen uting, og jeg er ikke glad for at de sprer seg.

Gamleheksa sa...

Huff, jeg blir både varm og kald her jeg sitt og leser. Dette er ekle greier. JAmmen godt det gikk fint, men man må vare ganske obs. Nå har jo kunnskapene heldigvis blitt bedre. Jeg ble også testet for Borrelia etter flere år som syk, men bare som et "påsleng" siden det skulle tas ryggmargsprøve likevel.
Her er det lite flått, heldigvis.

God og flåttfri Pinse

Halina sa...

Usch! Det var hemskt. Ja, jag har två katter och de "transporterar" alltid någon fästing... jag blev biten några gånger, men men... så länge allt är bra.
Önskar Dig en fin sommar fri från fästingar :))
Väldigt fin och givande inlägg.
Mvh Halina

Daniela sa...

Det finns nog inget annat djur jag hatar så som fästingen , bara hoppas hunden klarar sig från smitta i år också.

marit sa...

Det er rart at noe så smått kan gjøre så stor skade! Godt det gikk bra med Bulle.Det er alltid skummelt når barn blir syke, og spesielt når man ikke blir tatt helt på alvor av legene!
Vi er plaget med at sauer og lam blir fulle av flått, og de kan bli syke på samme måte som folk...dvs. flått er en av hovedgrunnene til sauetap her på vestlandet. Rev, bjørn, ulv og jerv tar jo litt de også, men flåtten er verst! Pleier å bruke et middel på ryggen på dem, og det hjelper en stund., men det er jo ikke så lett når de lammer ute og en ike får tak i dem!

Gunsside sa...

Opplysende og til ettertake, for her i Vestfold er det fullt av flott, både hunder og katter må sjekkes hele tiden.
Heldigvis endte historien din bra.
Ha en fin helg ;)

Inge sa...

Det var dog en skræmmende oplevelse for jer alle. Hvor er det godt at han er frisk igen, og uden mén.
Rigtig god pinse-weekend

Madame sa...

Jamen kære du, det var da en skrækkelig historie! Jeg er så glad for at læse, at den endte godt og at din søn er rask igen. Her i landet har vi læst om frygtelige eksempler på, hvad flåtbid kan føre med sig, og jeg tror, vi alle er på vagt.

Ha' en rigtig god pinse, Petunia!

Melusine sa...

Petunia, jeg fikk frysninger på ryggen og kjente at hårene reiser seg på armene da jeg leste dette. For en forferdelig opplevelse for dere (og for Bulle så klart) å se ham være så syk uten å få konstatert hva det er. Godt det gikk bra til slutt :)

Henny sa...

Det var da en skrækkelig historie! Stakkels dreng. Jeg blev faktisk undersøgt for Borelia på et tidspunkt. Som jeg husker det, indebar den undersøgelse bl.a., at jeg skulle have taget en blodprøve i en pulsåre. Det var ikke nogen helt enkel sag, og jeg måtte på hospitalet for at få det gjort. Jeg havde så ikke sygdommen, heldigvis.

TorAa sa...

Takk for en flått påminnelse.
Våre to katter har de på seg nesten hver dag i løpet av sommeren
Heldigvis er de kloke nok til da å si i fra at de trenger hjelp til å bli kvitt flåtten.
Pinsetten frem og de sitter helt rolig til den/de er fjernet.
Men spray vil de slett ikke ha. Bare de ser den boksen er de sporløst borte.
--
Etter mye seriøse linjeproblemer fikk jeg omsider postet. Startet onsdag. Konflikter mellom sikkerhetssystemene på jobb-PCen som jeg oftest anvender til ABC-innleggene. Det skal fikses i løpet av kort tid.
Og i løpet av pinsehelgen flytter vi ut til vår sølle sommerbolig;))

Catta sa...

aaah nei, aa huff! Saa fryktelig skummelt! :( Ha en god flaattfri helg (og sommer...og aar...)

Mona sa...

Det är en förfärlig historia du berättar. Fästingar är förhatliga djur, men dom blir bara fler och fler. Så skönt att Bulle blev frisk för borrelia är en lömsk sjukdom. Önskar dig en Glad Pingst!

HildeS sa...

Å fytte grisen, det der er en skummel skapning altså. Godt at alt gikk fint tross alt, selv om den høsten ikke ble noe særlig for guttungen.

Veronika sa...

Huff, så ekkelt:( Som du vet jeg har noia når det gjelder flått, nesten slik at katta er bannlyst i hjemmet så lenge det ikke er frost, går aldri slik at jeg får nærkontakt med greiner i skogen, rett og slett livredd disse ekle krypene...

Hobbygåsa sa...

Åh dette var skummelt, godt det endte bra tilslutt! Nei, jeg liker ikke det lille dyret heller. Vi får mer og mer av det her på innlandet også, og hver sommer plukker vi mange av Leon. Han får slik flåttmiddel hver sommer i nakken, men det virker bare en viss tid. Uff, ekle småkryp! Ha en fortsatt fin pinse Petunia!

naturglede sa...

Jeg hadde selv Borrelia for noen år siden, så jeg vet hva du snakker om. Trodde jeg var "ferdig" jeg! Jeg reagerte først når jeg fikk utslett på leggen, som Bulle fikk på nakken. Det så ut som om jeg hadde forfrosset meg. Skal si jeg fikk fort hjelp når legen så det benet. Jeg går fortsatt i skogen, men det er viktig å følge med etterpå. Er jeg usikker, så går jeg rett til legen. Håper jeg aldri opplever noe sånt igjen.Takk for at du minner om det.

Ellen sa...

Skrekk og gru!! Dette var skummelt! Det må ha vært grusomt å være vitne til sitt eget barn være syk uten å kunne hjelpe! En mors skrekk!!!

Så bra at det endte godt til slutt!