torsdag 10. juni 2010

ABC i ord og bilder runde 3 # I (i)

4523786846_4250cdfd2c_m[1] Jeg har på runde to i ABC i ord og bilder, fortalt dere om de kjæledyrene jeg har nå; J for Jølle, M for Marsvin, S for Silver og T for Todd. Siden vi har kommet til I (i) denne uken, bestemte jeg meg for å rote litt i gamle album og fortelle dere om Isac.I

Min I står for Isac!

Isac kom inn i livet mitt sommeren 1982. Han var da 7 uker gammel. Jeg hadde et par år tidligere kjøpt meg en schæferhund for konfirmasjonspengene og siden det viste seg at Cassie hadde sterk grad av HD, hadde jeg i følge kontrakten med oppdretter rett på en ny valp eller penger tilbake… men jeg bodde jo hjemme hos mine foreldre fortsatt og ingen av oss var interessert i å bytte bort hunden vi allerede hadde fått og mine foreldre ville  helst ikke ha en hund til i huset. Det hele ble lagt på vent liksom… Men så ringte oppdretteren!Isac 1 Oppdretteren  hadde fått en valp han ikke klarte å få solgt. Tispen hans hadde parret seg med en hannhund han passet mens eierne var på ferie og da dette ble oppdaget, fikk tispen abortsprøyte. Hele episoden ble glemt helt til oppdretteren kom hjem fra jobb en dag og fant en liten valp liggende i luftegården. Moren ville ikke vite av valpen, så den ble flasket opp inne på kjøkkenet. Dette var en parring ikke oppdretteren fikk godkjent og derfor var det ikke så lett  å få solgt den og finne et nytt hjem.  Da han ringte oss, lurte han på om han kunne stikke innom og bare vise valpen… Vel, det hele sa seg selv… Hvem kunne si nei til denne pluggen her!!! Kommodeben og tønnemage og en hengivenhet som sjarmerte til og med min far!!

Isac 5 Og en plugg ble han! Som voksen veide Isac opp mot 45 kilo. Han ble hele familien favoritt og det var ikke fritt for  at Cassie syntes det kunne bli for mye av det gode av og til. Hun hadde jo nesten vært enebarn hos oss i to år da denne inntrengeren kom i hus… Gjett om hun surmulte!  Men ingenting bet liksom på Isac. Han var bare en glad og lystig fyr hele tiden. Glad i folk og glad i lek og moro! Navnet fikk han fordi Isac er Cassie baklengs og han er også oppkalt etter en rusk av en schæfer fra Kapp på Toten som jeg hadde stor sans for i barneårene…

Isac 11 Da katten vår fikk kattunger, gikk han inn i foreldrerollen med stor iver…

Isac 2Ja, kanskje tok han oppgaven litt for alvorlig… Han lot de to kattungene vi selv beholdt, die seg så lenge han levde..

Isac 4 Og kattene måtte “betale” for denne kosen ved å la Isac få stelle dem og bite av dem værhårene… Han tygget og gnafset på værhårene så de var bare noen små stubber som stod ut. Dyrlegen lurte alvorlig på hva vi hadde gjort med kattene våre når vi hadde dem oppe til vaksinering og måtte le godt da vi fortale om hva Isac gjorde.. På en måte var Isac dyrlegens øyensten også… Det var hun som hadde gitt moren hans abortsprøyten!!!

Isac 6 Her er et gammel bilde som må være tatt på midten av 80- tallet. Dere ser Isac foran, Cassie bakers og så meg..

Isac 7 Isac elsket ball og frisbee. Han gikk alltid rundt og med ballen sin. Hadde vi besøk så klarte han hver gang å plukke ut den av gjestene som var mest redd for hund og så legge en slevete og “halvtopptygget” gummiball i fanget på den personen. Det slo aldri feil!

Isac 13 Også da eldstemann ble født, ble det nye familiemedlemmet en del av flokken til Isac. Han vek ikke fra babyens side. Da Knuds begynte å spise litt på egenhånd, var det nok sikkert også fordi da vanket det mye godbiter på Isac også!!!

Isac 14 Julekortet anno 1988! Det kan se ut som Knuds er livredd for “ulven”, men det var han ikke. For å få Knuds til å sitte i ro, bestakk vi han med pepperkaker. Dette var begge sin favoritt julekake og her var det om å gjøre å spise fort slik at Isac ikke stjal noe!! Med Knuds var ikke redd for å stikke hendene inn i munnen på Isac og ta tilbake det som var tatt fra han!

Isac 16 28. august 1989 er en av de tristeste dagene i mitt liv. Isac hadde lenge slitt med prostataproblemer, noe som gjorde at han ikke hadde kontroll på urinblæren sin og kunne plutselig tisse på seg i det han reiste seg. Dette kunne vi se at han ikke likte, og selv om han aldri fikk kjeft for det, så viste hele han at han skammet seg. Dessuten hadde vi en liten gutt som var begynt å  stabbe omkring overalt og til stadighet havnet i dammen på gulvet. Knuds ville jo gjerne være der Isac var. Dette bildet tok jeg den dagen vi reise opp til dyrlegen og avlivet Isac. Jeg tror han følte det på seg. Hele dagen holdt han seg for seg selv til en forandring og så trist og lei seg ut… Men medisner var forøkt av alle slag og det var ingen annen utvei…

Isac 12Isac vil alltid være hund nr 1 for meg. Jeg har vært glad i de andre hundene jeg har hatt også og Jølle er på mange måter veldig lik han. Men Isac vil alltid ha den spesielle plassen i mitt hjerte.  Selv i dag etter så mange år, savner jeg han så det gjør litt vondt når jeg ser på bildene..

For flere bokstavinnlegg i ABC i ord og bilder, trykk på logo under her:

ABC runde 2 stor

42 kommentarer:

thorzo sa...

Ikke rart du savner den. En virkelig flott hund!

Annettes space sa...

Jeg bliver rørt til tårer her. Sikke en smuk fortælling om din første hund. Han var da også noget særligt han Isac :-))

linsky sa...

Åå, jeg blir helt rørt!
For en nydelig histore og for en nydelig hund!

Mokomoko sa...

Savner han jeg også.

Maria G sa...

Enliten tår har trillat nerför min kind nu när jag läst din fina berättelse om Isac och tittat på alla de fina bilderna.
Underbart Inlägg!
Trevlig helg!

Gamleheksa sa...

For en flott hund. Ikke rart forresten når han heter opp etter en rusk fra Kapp ;)

Den gulrutete sofaen fikk meg tilbake til barndommen. En sånn vokste jeg opp meg, ja :)

Malys krok sa...

Dette var en rørende fortelling! Kjente tårene! Å miste en kjær hund er forferdelig tungt! Flotte bilder!
-Margit-

Vilt og vakkert sa...

Heisann!

For en rørende historie du deler med oss. Det er forferdelig trist å miste en trofast fribeint venn. Godt du har så mange flotte opplevelser "festa på film".
Ha ei flott uke ;:OD)

dracurella sa...

En rørende historie som gjør meg både litt trist og glad på en gang. Og fine bilder. Men hvordan gikk det med Cassie?

Mia Folkmann sa...

Sikke en dejlig historie, Petunia. Og sikke en dejlig hund. Jeg kan godt forstå, at du var så glad for ham... :-)

Sommertid sa...

For et herlig hundeliv ! Isac tok virkelig vare på seg og sine...det var veldig rørende å lese og godt å få se de fine bildene sammen med teksten her.
Skjønner at han har fortsatt en spesiell plass i ditt hjerte.
Ha en fin helg sammen med 4 og 2 beinte..

Living next to me sa...

åh det ble vist det jeg rakk i dag , vi hadde også en maken katt som den stripete og en hund som trodde den var katt, og den nye katta trodde den var hund, den åpner dører enda..hunden er borte..
MEn vist var det en vakker historie også..

Tofo sa...

Nå renner tårene her Petunia:-(
En fin og rørende historie! Og ikke minst, NYDELIG hund! Jeg kjenner meg så altfor godt igjen, siden vi også har hatt schæfer. Husker godt hennes siste dag....:-(

Klem Turid:)

Kamelryttersken sa...

Ja, minner mye om min første hund. En hvit Border Collie som het Kurvo. Han fikk trøbbel med nyrene og en siste reise.

Elin sa...

En nydelig historie om en nydelig hund.
Ikke noe rart du savner Isac !!
Klem

TorAa sa...

Kjære Petunia, dette er rett og slett en helt herlig og rørende historie.
Ikke minst forteller det mye om hvordan mange mennesker oppfatter verdier hva gjelder liv.
Det er slett ikke alltid hunder med premier på utstillinger er våre beste og kjæreste venner.
Tenk om vi mennesker skulle rangeres på samme måte....

btw. Kan du få slettet mitt første mr Linky entry. Det havnet på H i stedet for I.

Irene sa...

Takk for at du deler historien om Isac med oss .... en fantastisk flott hund. Skjønner godt hvilket savn han etterlot seg.

Ønsker deg en fin helg med dine to og firbente familiemedlemmer!

RuneE sa...

En verdig I og en historie som nok mange hundeelskere (og andre) legger seg på hjertet

naturglede/Randi Lind sa...

Å så fint fortalt om en flott hund. Rørende:) Flott å ha sånne minner.
Nyt dagen og helga:)

Inge sa...

Hvor er det en smuk og rørende dejlig fortælling om Issac. Jeg forstår så inderligt at han var noget helt specielt. :-)

Madame sa...

Hvor er det dog gribende at læse, Petunia! Og jeg forstår dig fuldstændig - man kan knytte sig utroligt meget til et dyr.

9na sa...

Så nydelig han var da!! Og så fint du skriver!!! God helg!

Strikkebesta sa...

Eg merkar godt at historia om Isac blir fortalt av ei som verkeleg var glad i han, blei rørt sjølv, eg! Fin forteljing, flotte bilete av ein fin hund.

Rimkogeren sa...

Tak for din pragtfulde kommentar :-)
Vi har selv haft fire schæfere og genkender mange træk i din pragtfulde beretning.

Hobbygåsa sa...

Så herlig innlegg Petunia, vet du jeg sitter med klump i halsen jeg. Han var nok veldig spesiell for deg ja. Den forrige hunden jeg hadde var en hund og en kamerat, og vi trente og konkurerte mye sammen. Jeg vil aldri glemme henne. Men han vi har nå er en personlighet uten like, de er så forskjellige. Jeg kan ikke forstille meg livet uten Leon i familien, og jeg skulle ønske han kunne leve så vi ble gamle og grå sammen...Ha en fin helg Petunia!

Anette sa...

Hvor er det nogle dejlige billede af Isac. Kan godt forstå du stadig kan savne ham! Flot var han helt sikkert!!

Mikabella sa...

Vilken stilig hund! Jag är lite rädd för schäffrar faktisk...Hmmm...men av dina bilder att dömma så har jag inget att vara rädd för. :)

Massor av kramar fina du!

Donald sa...

Mener du "medisiner var forsøkt av alle slags"?

Jeg har læst med en lille tåre i øyet til sidst. Hvor er det smukke billeder - du må havt deilige opplevelser i mange år med Isac.

Jeg er lite forundret (men forstår) at Knud kunne stikke handen inn i munnen på Isac for at hente tilbake kaken :-)

Om hunde og intelligens:
... som var mest redd for hund, hele historien er herlig. Tak :-)

Tante Grønn sa...

Der begynte tårene å trille.... (bokstavlig talt). Hadde selv en fantastisk hund en gang i tiden, en St. Bernhardshund ved navnet Ferdinand. Heldigvis døde han en naturlig død, så jeg slapp å ta et slikt valg.

Halina sa...

Hej Petunia!
Vilket härligt inlägg.
Jag är uppvuxen med schäferhund och jag tycker att de är oerhört vackra... I allmänt är jag rädd för hundar...
Gillar din berättelse och dina fina bilder.
Mvh Halina

Profil sa...

Så fin historie!
Takk for hyggelig kommentar hos meg.
Jeg var i India på ferie i 1998.
Maboe

Lotta sa...

Vilken otrolig historia om Isac.
Nu sitter jag här och tårarna rinner utför min kinder.
Förra året fick vi ta bort vår första griffon.
Det finns inget värre än att bli av med en livskamrat.Jag grät i veckor och gör det fortfarande när jag tänker på honom
Vi har två kvar och Svante som är 12 och Ture som är 7
Jag vill inte tänka på den dagen när vi skall ta bort näste.
Svante och jag är ett för vi har gått på oändligt många utställningar överallt i Norge Danmark Finland och Sverige.Han är döv nu den stackarn och så börjar han se lite dåligt fast annars är han i god form.han ser inte ut som 12 år
Inget grått i skägget utan helsvart.
Det är tur att jag har Ture kvar för om man skall gå efter ålder så är ju han som är kvar sist om han inte blir sjuk.
Rasmus var nog husses hund fast jag älskade honom lika mycket för det.
Han var som din Isac en hejare på boll. Fintade, nickade och lurade oss totalt fast ham var mindre än bollen. Gud vilken skön vovve.
Vår första hund vara en Old English Sheepdog Hon blev 11 år Hon fick livmoderinflammatíon och juvercancer så veckan innan jul var vi tvugna att ta bort henne.
det var 1987 det året blev det ingel jul för någon av oss.
Jag glömmer henne aldrig. Hon var som en stor nalle.
Man kunde göra precis vad man ville med henne.
Satt ungarna på golvet och lekte kom hon och satte sig i knät på dem. Hon var så stor och lurvig så den hon satt i knät på syntes inte.
ja du Petunia det är fruktansvärt när den dagen kommer och ändå skaffar man sig fler när man vet vad man skall gå igenom.Såååå vacker du är på korten En riktig liten skönhet Likaså Isac.Jättevacker massor av fina bilder har du också.
Härligt! Tack för att du delade med dig av denna underbara berättelse.
Kramizzz och mysig helg //Lotta

Fruen sa...

For en gripende historie ...
Så søt han var på alle måter,en klok hund.
Jeg ble så betatt av historien at tårene bare trillet..det sier vel ganske mye :)
Tusen takk for tanken du sendte meg :)
Jeg henger fremdeles med i leken selv om jeg en gang,bare rotet meg inn uten og kunne reglene he he ...

naalogtraad sa...

Vi har også haft hund, men vi synes det er meget tidskrævende. Nu har vi kun en kat, men indimellem taler vi om at få hund igen.
Dejlige billeder. God weekend

Mona sa...

En mycket gripande historia. Det är fruktansvärt att behöva ta bort ett älskat djur. Jag blev ju tvungen att avliva min katt förra året eftersom han fått cancer. Jag sörjde länge.

organic-lizzi sa...

Takk for en nyyydelig historie som har fått meg til å smile,le og gråte en skvett...
For noen bilder...! Litt av en type & vakker som bare det:-))
Kan ikke skjønne hvorfor du synes han er lik Jølle innimellom,...(jooo,det gjør jeg...:-)
Suuuperfiiin dag & Klemmm Randi

Tonje sa...

Åh, for en utrolig herlig historie om en flott hund! Ikke minst nydelige bilder!! Skjønner godt at du savner denne hunden.

HildeS sa...

Flott hund og utrolig skjønn som valp da.
Du har hatt endel av det firbente slaget du opp igjennom, og jeg skjønner at du trives med det.

Herlig!

Henny sa...

Sikke en skøn hund! Dejlig historie.

Moonbeams sa...

Isac hørtes ut som å være en hund med en stor personlighet og masse empati. Det er noe veldig spesielt med noen dyr og noen får man en litt ekstra spesiell forhold til også :)
Og så var han nydelig <3

Ha en fin helg videre :)

Sylvia sa...

Jeg har en stor klump i halsen over historien om Isac. Og for en hund!!!
Jeg tror at dyrene dere har, får så godt stell og omsorg, at det blir prakteksemplarer hele gjengen.

Gunsside sa...

Takk for historien Petunia, og for en hund det må ha vært.
Morsomt å se alle de fine ungdomsbildene også ;)
Hilsen "iukeforsentuteGunsside"