torsdag 17. juni 2010

ABC i ord og bilder runde 3 # J

4523786846_4250cdfd2c_m[1] Ukene skrider fremover og vi har kommet til bokstaven J. I runde nr 2, hadde jeg innlegg med noen av dyrene i familien vår: J for Jølle, S for Silver, T for Todd og på M skrev jeg om marsvinet vårt Luke. Forrige uke fortalte jeg om Isac. En hund som jeg var veldig glad i. Denne gangen vil jeg skrive og vise bilder av en annen hund jeg har hatt.

J Min J stå for Jack

Jack 1

Jack kom til oss høsten 1991. Akkurat som Isac, var det veldig tilfeldig. Min bestevenninne hadde kjøpt seg en schæfer tidligere den våren og siden hunden hennes hadde en defekt, ga det henne rett til å heve kjøpet eller kjøpe ny hund til sterk redusert pris. Hun ville jo naturligvis ikke gi fra seg hunden sin og heller ikke få en hund til. Hun spurte meg om jeg kunne være interessert… Først så fristet det ikke så veldig. Jeg savnet Isac enda og var ikke klar for ny hund.. Men jeg kunne jo alltid reise ned og hilse på valpen og snakke med oppdretter. Vel, på bildet over her kan dere se hva som ventet meg. Man reiser ikke hjem uten hund da…

Jack 2

Det ble en spennende tid for Knuds med ny hund i familien. Han husket nok ikke Isac så veldig godt utenom når vi så på bilder av han. Knuds og Jack fant tonen med en gang!Jack 4 Det ble mange fine turer for oss med hundene. Her på bildet over ser du Knuds sammen med Cassie (som var min aller første hund ) og Jack. Etter innlegget mitt om Isac, ble jeg i kommentarfeltet spurt om hva som skjedde med Cassie. Hun ble boende igjen hos mine foreldre da jeg flyttet ut. Til tross for sterkeste graden av HD på begge sider, fikk hun et langt og godt liv. Hun ble over 13 år gammel og da hun fikk kreft for tredje gang, bestemte vi oss for at hun skulle få slippe. En hund med HD kan få et godt liv, så lenge man tar hensyn til dette og lar hunden selv bestemme sitt aktivitetsbehov. Man drar ikke på lange fjellturer eller jogger gatelangs med en hund som har HD.

Jack 3 Jack og Knuds tar seg en pust i bakken!

Jack 5Tenåringen Jack

Jack 7 Julekortet vårt fra 1994. Skikkelig OL inspirert. Knuds hadde til og med pins på den genseren!

Jack 8

Jack og jeg fikk mange fine fjellturer sammen. Han elsket å kløve og bar alltid niste og drikke for meg… Men i 1996 skjedde det noe forferdelig. Jack hadde aldri vist noe som helst tegn til å være aggressiv. Han var glad når vi fikk besøk, men i motsetning til Isac, så hadde han ikke behov for å være besøkets midtpunkt hele tiden. Jack lå i stuen og sov og Knuds kom hjem med en nabogutt som hadde vært inne hos oss mange ganger før. Jeg stod på kjøkkenet da jeg hørte et “brøl” og et skrik. Jeg fór inn i stuen og ble møtt av et grusomt syn. Nabogutten var full av blod i ansikter og begge ungene stod der i sjokk. Jeg spurte hva som hadde skjedd og Knuds fikk stammet frem at de hadde gått inn i stuen og Jack hadde brølt og hoppet opp på kameraten. Jeg fikk faren til Knuds til å følge nabogutten hjem og sørge for at han ble sendt videre til legevakten. Jeg tok Jack ut i bilen og kjørte rett til dyrlegen og avlivet han. Jeg var helt tom innvendig. Klarte ikke grine. Jeg var sint på meg selv for at jeg ikke hadde ropt Jack inn til meg på kjøkkenet til meg og følte meg nesten sveket av Jack for at han kunne svikte meg på den måten. Det var bare tomt og trist å komme hjem. Vi ventet på å få høre med naboene og var vel litt redd for deres reaksjon.

Etter en stund ringe naboene ned og sa at alt var i orden. Legen hadde sagt at gutten hadde bitt seg selv på innsiden av kinnet/leppen og at det var helt umulig at en hund hadde gjort det. Da ville bittet gått gjennom kinnet. Mest sannsynlig hadde kameraten blitt så forskrekket da det hele skjedde at han hadde bitt seg selv kraftig. Naboene ble helt forferdet da vi sa at vi hadde avlivet hunden. Det ville de aldri ha krevd. Men for meg var det ingen annen løsning. En hund som har vist tegn på å hoppe opp og glefse etter ansiktet på en person, kunne jeg aldri ta ansvar for. Da har de tråkket over en grense som man aldri kan vende tilbake over. Her gikk det unger ut og inn hele dagen og jeg ville aldri kunne slappe av og stolt på at det ikke ville skje igjen..

Det gjør faktisk vondt å tenke på dette den dag i dag. Etter 14 år. Likevel er det bra å kunne dele dette med andre. Det er viktig å huske på at en hund er et dyr og uansett hvor dressert det er, så er det fortsatt litt villdyr med drifter inne i der…

Vil du lese flere innlegg på ABC bloggen, trykk på knappen under her:

ABC runde 2 stor

34 kommentarer:

Henny sa...

Jeg er enig med dig i, at man ikke kan tage ansvar for et dyr, der pludselig reagerer på en helt uventet måde, men det må godt nok have været meget hårdt at skulle aflive sådan en dejlig hund.

Inge sa...

Hvor er det et godt indlæg Petunia, du kunne ikke ha' handlet anderledes, man er simpelthen nødt til at have tillid til sin hund. Han var en flot hund og det må ha' været en forfærdelig oplevelse.
Tak fordi du deler med os.

Veronika sa...

Sender deg en klem først og fremst! Man blir veldig knyttet til sine dyr, og noen ganger må man ta avgjørelser som man helst skulle sluppet å ta, dessverre.

Maria G sa...

Det är inte roligt när man måste göra sig av med en hund på grund av sådana orsaker. Men det var ett klokt beslut.
Fin berättelse och jättefina bilder!
Trevlig helg!

Malys krok sa...

Å så trist det var å lese det siste! Jeg sitter her og gråter! Veldig flott hund! Og så koselige bilder av den og Knuds! Nydelig J innlegg!
-Margit-

HildeS sa...

Enda en flott hund du har hatt i din eie. Trist når man må avslutte livet men man har jo gode minner da.

Vilt og vakkert sa...

Heisann!

Her fyller øynene seg med tårer, så jeg nesten ikke kan se hva jeg skriver, Litt av en trist historie på mange måter ;:OD)
Klarte ikke ordbekreftelsen engang!

Fruen sa...

Nei nå vet jeg ikke helt hva jeg skal svare...ble så trist..
Synes så synd på deg med dine uflax,men jeg ser jo mellom linjene at du har hatt mange fine stunder med dine hunder også :) Hold fast på de gode stundene :)
Masse klemmer fra meg til deg..

Gamleheksa sa...

Jeg er så glad når hundeiere tar ansvar, selv om dette hadde et trist utfall. det kunne gått værre om du hadde ventet. Fetteren min hadde verdens snilleste schefer, som plutselig gikk helt amok hjemme. Heldigvis ble ingen skadet og vi vet ikke hvorfor det skjedde, men da gikk det som hos deg. Trist, men riktig.

God kveld.

Strikkebesta sa...

Du er ein ansvarleg hundeeigar, det er viktig! Eg har alltid syntest at schæfer er ein flott hunderase, og har ofte tenkt at det er det eg skal ha når eg skaffar meg hund. Men det er store, kraftige dyr, og som hos deg, så har det også her i huset vore fullt opp av eigne og andre sine born, derfor har eg ikkje hatt mot til det. Jack var like flott som dei andre hundane dine, og eg kan godt forstå den såre kjensla du får når du tenkjer tilbake på den fryktelege hendinga.
No over til dei spanske substantiva mine: Ja, du har rett, junio blir uttala "honiå". med o for u og å for o:)

Mokomoko sa...

Nok en uke med sterke følelser og minner! Dagen da Jack ble avlivet var grusom. Første hund jeg har fulgt fra den kom i hus til den ble avlivet, det var sterkt.

Mokomoko sa...

Glemte en ting, flotte bilder, hvem har tatt de mon tro!

Gunsside sa...

Takk for at du deler historien.

- Fine bilder Petunia !!
Ha en hyggelig sommerhelg ;)

Lotta sa...

Usch vad det måste ha gjort ont i hjärtat när sanningen kom fram.
Jag lider med dig fast det är några år sen nu
När jag läste rann tårarna nerför kinderna
Du skriver så rörande så man blir helt förstörd.
Jag har varit inne här flera gånger och försökt skriva men det har strulat hela kvällen.
Skam den som ger sig
Nu gick det...Underbara bilder.
Kramizzzz och mysig helg // Lotta

naturglede/Randi Lind sa...

Får jo helt vondt av dette, men du har så rett. En hund må man kunne stole på.Jeg hadde nok gjort akkurat det samme. Flotte minnebilder du hadde av en vakker hund. God helg:)

regnbuesting.net sa...

Jeg griner. Du handlet akkurat slik som jeg vet jeg ville ha gjort. Lett å si siden jeg aldri har hatt hund. Fine Jack.

Halina sa...

Vilken historia...
Mycket rörande inlägg och fina bilder!
Tack att du ville dela med dig...
Mvh Halina

Rimkogeren sa...

Tak for din dejlige kommentar :-)
Dit indlæg vækker søde minder. vi har tidligere haft 4½ schæfer, før vi fik Frederik.

Annettes space sa...

Jack var en meget meget flot hund og jeg forstår hvor hårdt den tur til dyrlægen har taget på dig.
Flot at du KAN dele selvom der er gået 14 år :-))

Linda sa...

Du gjorde det eneste rette, Petunia! En hund som har vist at den er i stand til å gjøre dette, kan gjøre det igjen. Heldigvis fikk du avverget at det skjedde flere ganger, og neste gang hadde det gjerne gått mye verre... Jeg skulle ønske at alle var så ansvarsfull som deg! Noen ville gjerne unnskyldt hunden.

Jeg skjønner selvfølgelig at det var forferdelig å måtte gjøre det og at du savner hunden den dag i dag.

Klem fra meg!

9na sa...

Huff a meg. Fryktelig trist. Men en fornuftig avgjørelse, det var det jo. Man må ta ansvar når man har dyr.

Anette sa...

Sikke en smuk hund han var! Hvor var det trist - godt at du vil dele historien. God weekend.

Donald sa...

Det er nogle dejlige billeder, som du indleder med, og jeg havde altid troet at hunde, som var venlige, ville blive ved med at være det. Men jeg har også hørt at det kun sker, hvis det er hunde, som kan blive i rollen som "børn" og hvis drifterne for sit eget liv får lov at udvikle sig, så vil de prøve at tage magten i flokken.

Jeg sad med øjnene klistret til skærmen, mens jeg læste - det er stærke følelser, der kommer ud af samværet med andre væsener, dyr såvel som mennesker.

TorAa sa...

Petunia,
denne historien begynte så vakkert og avsluttet så tragisk.
Og jeg skjønner jo meget godt dette sitter langt inne.

Hva er lærdommen?
Don't jump to conclusions.
(Jeg har lært etter over 20 år som legdommer).

Tofo sa...

En trist historie det der:(
Klem!

Lindaen sa...

Jeg husker jo "Jacken" godt. En flott hund! Men jeg visste ikke om denne tragiske slutten på hans liv.
Årsakene til at han reagerte som han gjorde kan ha vært så mange, men jeg hadde gjort det samme som deg. Man får ikke nyte det gode hundelivet etter en slik hendelse. Og valget kan du tross alt stå for. Men et vansiret barn derimot, når man tross alt har fått en advarsel ville vært verre å leve med.
Godt det gikk bra med den lille gutten!
Og Jacken løper nok rundt på de evige jaktmarkeder med lille Fiona! Husker du henne? ;)

Ha en fin helg!

Hobbygåsa sa...

Oj så kjedelig dette endte, men jeg tror aldri du skal tvile på at du ikke gjorde det rette i denne saken Petunia. Flott innlegg, og selv om det er lenge siden får du en stor trøsteklem fra meg. Åh ja, jeg har også hatt problemer med Blogger - og Gmail konto - og Google reader... Derfor er jeg sent ute med kommentarer. Men nå ser det ut til at det har løst seg. Vigelandsparken er så absolutt verd et besøk, og særlig sammen med kameraet. Jeg var der i en kveld i fjor sommer og koste meg :-) Var veldig heldig med at det var utrolig lite folk, det blir ikke fullt så fine bilder når turistene tyter ut fra alle vinkler bak skulpturene. God tur til Oslo, og ha en fortsatt fin søndag!

BeasBlogg sa...

Gripende historie, jeg har opplevd det samme som deg. En hund på 13 år som måtte gå bort pga sykdom... men slik er livet.

Melusine sa...

Kan godt forstå at du ble betatt av Jack da du reiste for å ta en kikk på ham! En nydelig hund, og tretten er en god alder - spesielt for en rasehund. Trist at det endte som det gjorde, men jeg ville nok gjort det samme.

Takk for at du delte denne historien :)

Tonje sa...

Flott innlegg, artig å lese om Jack:-) Masse herlige bilder! Schæfere er veldig fine hunder

Living next to me sa...

Nydelig hund og dert må ha gjort vondt avlive han..Det virker vel litt unødvendig i etterkant, men var antaglig rett ting å gjøre . Har familie med ROTTVEILER som burde vært avlivet, ingen tørr besøke de ..Den hoppper opp og tar mat fra deg , ødelegger folks klær og velter barn..Og den går løs .Uten at den kommer når de roper..MEn det var en vond histore ..men vidunderlige bilder ..

Mona sa...

Vilket tragiskt slut. Han ser så fin ut på bilderna. Det är många svåra beslut vi tvingas ta med våra djur. Stor kram till dig!

Anna Marie sa...

Det er så fin og sørgelig en skildring af dit liv med Jack. Jeg tror også det er godt at dele oplevelsen med andre.
Kærlig hilsen

Moonbeams sa...

Han virket iallfall å være en nydelig hund. Men jeg har stor forståelse for at dere avlivet han fordi kan man ikke stole på et dyr lenger, så kan man ikke det. Trist er det iallfall at dere fikk en slik skjebne, jeg skriver dere fordi dere var glade i hunden.