På grunn av den lange og kalde vinteren her vestpå, har det vært særdeles stor aktivitet på fuglebrettet. Jeg har matet fuglene siden oktober og de har gitt meg mange hyggelige stunder der jeg har kost meg med kaffekoppen og kamera i stuevinduet med et yrende fugleliv bare få centimeter utenfor ruten. Og når man tilbringer så mange timer med å studere disse søte små, så begynner man å legge merke til forskjeller på blant annet de forskjellige blåmeisene. Og en litt lei uvane jeg har, er å gi navn eller sette kallenavn på alle dyrene rundt meg… Så nå skal dere få hilse på Firerbanden, Kaptein Krok, Lille Klorin og Pjusken – alle på ett (fugle) brett!!
Dette er Blåmann. Et prakteksemplar av blåmeisfamilien. Han er så ren og fin i fargene at man skulle tro at han tok seg et bad hver dag. En nydelig liten skapning!
Fru Bergans har dere hilst på før i dette innlegget. Hun er en aldeles nydelig Svarttrost hunn og har utrolig ro ute ved foringsplassen. Selv om jeg er rett innenfor vindusruten og ikke klarer å stå i ro, så sitter hun bare der med hodet på skakke og lurer på hva i all verden jeg holder på å styre med.
Denne har jeg døpt for Kaptein Krok. Han har et ødelagt ben som bare henger rett ned og med feil vinkel på selve foten. Men han er like aktiv som de andre og her henger han i posen med nøttene bare etter den ene foten. Det ser ikke ut til å plage han.
I sterk kontrast til Blåmann, så kommer dette lille nurket her. Han har fått navnet Lille Klorin. Enten har han falt i en bøtte klorin eller så stod han sist i køen da fargene ble utdelt. Han er skikkelig bleket!!
Dette er tre av fire medlemmer av Firerbanden. Jeg har ikke noe godt bilde av dem alle fire, men disse 3 blåmeisene + en til holder sammen hele tiden. Spiser en av dem, så spiser alle. Flyr en bort, så følger de tre andre etter. Jeg tenkte kanskje dette var unger fra i fjor sommer som holder sammen… En fin liten gjeng!
Her er en av mine favoritter!!! Pjusken! Han er en skikkelig fjørball med ståopphår dagen lang! Først trodde jeg at han holdt på å miste noe av dunene på ryggen, men det var for 3 måneder siden. Han er fortsatt like uflidd! Han er ikke så blass i fargene som dette bildet gir inntrykk av, men han er nok ikke så praktfull som Blåmann heller.
Smitt og Smule er to spettmeiser som er faste gjester hver dag utenfor vinduet mitt. Synes disse fuglene er prakfulle og de er noe skikkelige gapatroster også. Det er verken smitt eller smule igjen når de har forsynt seg gjennom en hel dag…
Dette er Securitas. Han er er mer opptatt av å holde øye med omgivelsen enn å spise. Han varsler høyt om hønsehauken eller en annen rovfugl svever over høyt der oppe. Da er foringsplassen tom på et par sekunder og alle har gjemt seg i hekken.
Perle har jeg kalt denne her. Øynene hennes er litt ustående og ser ut som to sorte små perler. En av mine favoritter!
Sammen med disse fjærkledde vennene har jeg tilbrakt mange timer i løpet av de siste månedene. Når solen går ned og mørket kommer snikende, så sender jeg noen smil ut gjennom vinduet og takker for selskapet . Jeg håper at jeg har gjort vinteren litt lettere for dem og at de er noen av de fuglene jeg får høre synge når endelig våren ankommer…
![th_img169zz1a[1] th_img169zz1a[1]](http://lh3.ggpht.com/_wmpLuwhA4yg/S4jY4HnqlcI/AAAAAAAAGvU/Hpqbu-bv_4w/th_img169zz1a%5B1%5D%5B5%5D.jpg?imgmax=800)


![th_img169zz1a[1] th_img169zz1a[1]](http://lh5.ggpht.com/_wmpLuwhA4yg/S4A-GajHtOI/AAAAAAAAGtA/-26yWvGRXJ0/th_img169zz1a%5B1%5D%5B6%5D.jpg?imgmax=800)


