Svart & Hvitt

Svart & hvitt er ordet, eller rettere sagt ordene, jeg har valgt for Mandagstema i dag.

Mitt bidrag er ikke et så veldig godt bilde, men jeg kom over motivet da jeg var på tur for noen dager siden og ble litt forundret over plasseringen av benken. Her var ikke en gang fin utsikt…

Men om du liker litt spenning i hverdagen, kan du jo sitte her og lade batteriene;)

Du finner flere av mine sort&hvitt bilder HER.

Blowing in the wind

Teken av blesten!! En liten dompap rett utenfor stuevinduet mitt.

Male Bullfinch outside my livingroom window.

ABC i ord og bilder runde 3 # G

Ny uke ny bokstav og aldri en tordag uten  ABC i ord og bilder. I dag er det G vi skal gruble på…

Min G står for Gallionsfigur!

Gallionsfigur er fellesnavnet på den figuren som man ofte kan se henge i baugen på skip. Figuren kan være et menneske, dyr, åndelige vesen eller for eksempel et fabeldyr. De er ofte veldig dekorative og noen ganger er de knyttet til skipes navn.

Dette kan man lese på Wikipedia: “Gallionen var opprinnelig et utbygg under baugsprydet, først og fremst på gallionene («fleretasjes» krigsskip med relativt kort, bredt skrog og fire, senere tre master). Selv om utbyggene ble avskaffet, ble figuren hengende på samme sted på nyere skip. Gallionsfiguren var både pryd og emblem samtidig som den hadde noe udefinerbart mystisk over seg. Den ble tolket som «skipets sjel» og skulle bringe med seg lykke og hell. Det ble sett på som et varsel om uhell hvis gallionsfiguren ble skadet eller gikk tapt. Skikken med gallionsfigurer var spesielt en europeisk tradisjon som kom først på 1500-tallet.

Det er usikkert i hvilken grad skikken kan ses på som en tradisjon fra eldre tider, da man ikke vet nok om middelalderens båtutsmykninger. Funn fra eldre tider viser mulige forløpere til gallionsfigurer.Tradisjonen med gallionsfigurer var på hell allerede på 1870 -tallet og døde nesten ut tidlig på 1900-tallet, omtrent samtidig som at seilskuter ble avløst av dampskip. Skikken er i dag noe begrenset, slik at ikke alle større seilskip har gallionsfigur. Av de større norske seilskipene er det bare «Christian Radich» som har gallionsfigur” Jeg trodde gallionsfigurer som oftes var kvinneskikkelser. men som dere ser av bildene over her, så er det bare Christian Radich og den på båten under her som jeg fant under Tall Ship Race i Bergen i 2008 som er tydelige kvinneskikkelser. (Men jeg bitte litt usikker på bildet under!!)

På utsiden av Sjøfartsmuseet her i Bergen, henger denne gallionsfigurer. Den er laget i tre av kunstneren Olav Espevold i 1962. Der henger hun høyt opp på veggen og speider over hustakene mot havet.. Men den vakreste av alle er dem alle ser dere under her. Den har navnet  “Aurelian” og er laget i bronse av Emil Lie. Aurelian var en romersk keiser som regjerte fra 270 – 275 e. Kr.  Gallionsfiguren var opprinnelig et bestillingsverk til Hilmar Rekstens skip M/T ”Aurelian” som ble bygget i 1950. Derimot tålte bronsestatuen dårlig forholdene på sjøen og fikk tidlig hard medfart, slik at allerede på 1960-tallet ble den fjernet fra skipet og sendt til Bergen og nå henger den ved inngangen til Sjøfartsmuseet.

Alle bildene her, bortsett fra de to siste, tok jeg under Tall Ship Race Bergen i 2008. Det var helt fantastisk å gå i by’n og se på alle båtene. Man kunne nesten gå over Vågen tørrskodd!! Om du lurer på hvordan det så ut her den gangen, kan du bare se på bildet under her. Og for å rettferdiggjøre bruken av det bildet, legger jeg til G for Godvær!!

For mer gøy på G. Trykk på bildet under her!

Dagens oppfordring!!!

 

Gi et lite kyss!!!

Kjærlighet uten grenser

Jølle og Luke tar en middagslur i godstolen til far. Luke lager kurrelyder som en due og koser seg skikkelig! Begge åpner øynene for å se hva jeg kommer og forstyrrer for; Bilde nå igjen!! Det er aldri fred å få i dette huset!!

Jeg henger dette innlegget på MANDAGSTEMA denne uken som har ordet FØLELSE(R) som oppgave. For det er ingen tvil at det er sterke følelser mellom disse to krabatene. Forelskelse/kjærlighet er kanskje noen av de sterkeste følelsene som finnes og i den andre ytterkant; hat… Men kjærligheten kjenner ingen grenser, ingen alder, ingen rase eller tilhørighet og å være forelsket er vel noe av det deiligste som finnes! Jeg er sikker på at det er ren kjærlighet jeg ser i øynene til Luke når han får klatre rundt på Jølle og krype godt inn til han og sovne der under det ene øret!!!

Gutta som har fått vasket seg…

Siden sommertemperaturen har latt vente på seg, så har jeg utsatt et nødvendig gjøremål i flere uker… Både kattene og Jølle burde bades og siden det ikke er den kjekkeste som skjer her i huset, verken for meg eller dyrene, så et det flott å bruke det man kan som unnskyldning! Men for et par dager siden, stod solen høyt på himmelen og det varmet godt i solveggen. Alle dører og vinduene ble lukket og låst, og så var det å gå på den store kattefanger jakten. For det er helt underlig! Uansett om ordet bad, vask, dusj eller såpe ikke er nevnt, så er det som de føler stemningen og forsvinner som dugg for solen! Også denne gangen. Det var bare til å sette seg ned og vente… Først dukket Todd opp. Han klarer seg ikke mer enn 30 minutter uten mat, så det var ingen bombe at han kom smygende frem fra et eller annet sted. Det passet egentlig bra fordi han er den største utfordringen. Det er ikke så rart. Han måtte spyles nesten hver dag som liten. Vi fikk begge kattene våre fra omplassering og magen til Todd tålte nesten ingen mat. Etter doturer hang alltid det meste igjen bak i nikkersen på han og jeg trenger nok ikke komme med en nærmere besrivelse på hvordan det kunne se ut så langhåret som han er…  Og akkurat da han hadde vendt seg til katteforet vi ga han, så startet grillsesongen i nabolaget og så var det på an igjen…

Vel, etter litt godsnakking tok jeg tak i han og inn på badet bar det… Du kan vel tenke deg hvordan det føles å være innestengt på 7 kvadratmeter med en berserk sirkelsag! Men faktisk, denne gangen ble jeg positivt overrasket! Han var from som et lam – nesten. Ingen klør var ute, ingen henging i dusjforhenget – ingen klatring opp over låret mitt. Jeg skal ikke si at han ikke gjorde motstand, men den bestod mest i å protestere med dype høylytte mjauuuuu.. 

Kattevask!

Nå var det ingen grunn til å legge skjul på hva denne dagen kom til å inneholde for de andre dyrene, så da Todd ble lempet ut fra badet, gikk Jølle lydig inn der siden Silver enda var sporløst forsvunnet.Til å være en hund som er så glad i å svømme og hoppe i vannet, er det helt ufattelig at han er så pyse i dusjen. Ørene står rett ut og halen mellom bena. Men har står fint og gjør ikke motstand. Og når sjampoen blir massert inn, så kan han, om jeg later som jeg ikke betrakter han, se at han nyter det bitte litt.. Men at han er så glad i å bade utendørs, er meg en liten gåte. han holdt å drukne da han var 5 måneder. Om den hendelsen kan du lese HER.

Badegutten Jølle!!

Silver var siste mann ut og han dukket opp etter en stund. Han er det enkleste i verden på alle områder i grunnen. Han står helt i ro i dusjen og bare lar meg gjøre jobben. Han liker det slettes ikke, det lyser lang vei, men han vet tydelig hvem som er sjefen og har mor sagt bading, ja da er det bading! Dette er en katt jeg reddet fra å drive til havs som liten. Vi var ute på hytten og han ble jaget ned mot sjøen av en annen katt og da det ikke var andre fluktmuligheter enn å legge på svøm, så gjorde han nettopp det. Jeg hoppet ut i sjøen og fikk fisket han opp før han kom for langt ut. Han var livredd og klamret seg til meg, men vi kom oss trygt på land begge to! Deilig å tørke seg i solen synes Silver!

- Å, du slapp ikke unna du heller, Silver?

Etter bading koste alle seg ute i solen. Ingen furting eller sure miner etter vårens bading! Helt utrolig! De ble faktisk med meg på en liten tur i nabolaget mens solen og vinden tørket pelsen kjempefort!

Gutta på tur! 

Og litt gress smaker ekstra godt etter et bad!

Nå er det gjort og alle tre lukter så godt og jeg er rimelig fornøyd for at det gikk så såpeglatt denne gangen!

ABC i ord og bilder runde 3 # F

Vi har kommet til bokstaven F og etter å ha hørt på nyhetene i går og i dag,  så ga temaet mitt på denne bokstaven seg selv. Dessuten har vi selv hatt en lite hyggelig opplevelse i forbindelse med dette.Min F Står for FLÅTT 

Hver vår skriver avisene, ukebladene og vi kan også se innslag på TV om dette lille udyret. For noen år siden tenkte jeg ikke så mye over det. Jeg syntes media hauset det for mye opp og jeg hadde ikke tall på alle de flåttene jeg hadde plukket av hundene og kattene mine – for ikke å snakke om dem jeg kunne finne på meg selv etter en tur i skogen. Det var før 2004…

Bulle, minstemann i huset, begynte på skolen det året. Han gledet seg vilt og hemningsløst. Han var lei av barnehagen og trengte noen nye utfordringer. Førskoledagene rett før sommerferien hadde bare gitt blod på tann.
Han kom opprømt hjem første skoledag og kastet seg over ”leksene” til neste dag…
Slik gikk en uke eller to… Men så merket vi at entusiasmen gradvis avtok. Ikke noe alarmerende i det. Ting skulle gå seg til og ikke alt er like gøy hele tiden.
I slutten av august fikk han feber og lå syk noen dager. Han var snart på bena igjen, men det var akkurat som piffen hadde gått ut av han.
Han var trøtt og sliten, hadde ikke lyst til å gå på skolen og vi tok han med til lege. Utallige blodprøver ble tatt, men alt var bra og vi ble bedt om å slå oss til ro med at gutten var frisk, men kanskje skolen ikke hadde vært så kjekt som han trodde – eller at det var noe i skolesetningen som ikke var som det burde…
På skolen fikk vi beskjed om at han fungerte sånn noenlunde, men virket  veldig trøtt og litt ukonsentrert.
Vi bestemte oss for å se det an.
Slik fortsatte det utover i september. Han mistet matlysten og vi tok han igjen til lege… nye blodprøver, nye overbevisninger om at alt var bra og vi kanskje burde slå oss til ro med det. Vi ville ikke være hysteriske foreldre og følte at legekontoret begynte å bli litt lei maset vårt.
Men vi var ganske så fortvilet. Vi så jo på lillegutten vår at han ikke var frisk, men det var ikke så lett å få hjelp når alle blodprøvene viste at de var ”normale”. 
Så kom det noen  dager jeg aldri kommer til å glemme… Bulle fikk noen hodepine anfall som skremte vettet av oss. De kom helst om kvelden rett etter at han var sovnet. Han skrek, tok seg til hodet og falt om…
Igjen legebesøk der de ikke fant at noe var galt. Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs. Min mann og jeg lå våken om natten og holdt hverandre i hånden.. Begge tenkte nok det verste, men vi klarte ikke å si ordene. Bulle var gått ned flere kilo og han orket nesten ingenting. Vi kunne lokke med hav det skulle være, Is, brus leker. Han var ikke interessert. Ville bare ligge på sofaen å hvile.
Så begynte ting å skje. Fastlegen vår kom tilbake på jobb og det bar rett til barneklinikken.
Der snakket vi lenge med en lege og de ville skanne hodet hans neste dag. Endelig var det noen som tok oss på alvor.
Da vi våknet neste morgen hadde Bulle fått et utslett på ryggen og rundt halsen. Utslettet hadde form som en matroskrage og var ganske så synlig. Nå ble det virkelig fart på tingene…
Et lyst hode spurte om han var blitt bitt av flått i løpet av sommeren.
- Jo da, det var han, svarte vi. Han hadde blitt bitt av en liten flått i begynnelsen av juli, (dette var nesten 3 måneder senere), men den hadde vi fjernet med en gang og vi hadde fulgt med om det kom en rød ring rundt bittet dagene etter på. Men alt hadde gått greit og etter noen uker var jo det glemt.
På grunn av dette utslettet, var de nå 99,9 % sikker på at han var smittet av Borrelia og ble umiddelbart satt på antibiotika. Helt sikker kunne vi ikke være før de hadde tatt ryggmargsprøve av minstemann og resultatene på disse prøvene ville det ta en uke å dyrke frem.
Etter tre dager på penicillin, kunne vi merke en liten bedring og vi slo oss til ro med at det var flåttbittet som hadde gjort han syk. Etter en uke fikk vi det bekreftet av ryggmargsprøvene.
Akkurat der og da følte vi at vi hadde vunnet i lotto. Det var andre mye verre diagnoser som hadde surret rundt i tankene våre de siste ukene…
For meg er det verste som kan skje at ungene blir syke og det var ikke noen lette uker da vi ikke visste hva som var galt og denne uvissheten spiser en opp innenfra.
Minstemann slet nok med ettervirkninger resten av det skoleåret, men han ble veldig fort bedre da behandlingen ble satt i gang.
Og tross alt var vi veldig heldige.

Som dere forstår, så har jeg et litt annet syn på flåtten i dag. Jeg får vondt inne i meg når jeg ser på bildet av Bulle fra den høsten. Han smiler tappert, men han ser så tynn og blek ut og den dagen klarte han bare å være på skolen den lille stunden da de skulle ta bildet.

Det som skremte meg mest den gangen var rett og slett mangel på kunnskap blant i helsevesenet. Jeg vet det at mye har skjedd innen forskning på dette siden den gang, men det er langt fra alle som får stilt diagnosen fort nok.

Flått må vi nok leve med. Tidligere syntes jeg at det kun var et sommerfenomen. I fjor høst fjernet jeg den siste flåtten av den ene katten i november og jeg fant en flått som kravlet på meg selv i påsken.

Jeg unner ingen å få oppleve hvor farlig det kan være å bli smittet av en flått, så vi satser på at dette ikke blir en flått sommer!

For flere bokstavinnlegg, trykk på logo under her:

Om hunder og menn….

LIKHETEN MELLOM EN MANN OG EN HUND?
Hvis du holder dem i ørene.. ser dem dypt inn i øynene og snakker tydelig...
så er det akkurat som om de skjønner hva du sier......!!!

Nei, huff! Sorry Jølle! Det var stygt sagt!

17. mai refleksjoner

Jeg høres nok ut som en skikkelig surpomp når jeg sier at 17. Mai er skikkelig oppskrytt. Man kaver og stresser, vasker og stryker og det eneste man får igjen for det er gnagsår av bunadskoene og overskredet isbudsjett for resten av sommeren. Det mest tåpelige med hele greien, for min egen del, er at jeg vasket hele huset i anledning den søttendes og vi skulle ikke en gang være hjemme…

Om morgenen må man opp grytidlig, selv om det er fridag, for å få på seg alle duppedittende til bunaden samtidig som man må spore opp slips, strømper og sko til gubben (som han forøvrig hadde fått beskjed om å finne frem kvelden før). Inne i mellom alt dette må man true familiens yngste til å ta på seg finklærne han er allergisk mot og jakte på han gjennom hele huset med kam og vann. Man kjenner gnagsårene og hodepinen begynne allerede da. På vei inn til byen ligger man allerede bak tidsskjema og er heldig om man finner en parkeringsplass ikke så lang fra severdighetene.

Så står man og venter i syv lange og syv brede før prosesjonen kommer og når den endelig er der, kommer byens høyeste mann og stiller seg rett foran deg. Mai burde ha kommet inn under vintermånedene for selv i bunaden er man blåfrossen. Og mens hele kroppen bare lenger hjem til en varm kopp kaffe, har 17. mai sirkuset bare nettopp startet…

Resten av dagen løper man fra det ene til det andre, redde for å gå glipp av noe man egentlig ikke vet hva er. Man tar telling flere ganger for seg selv for ikke rive trykklufthornet fra alle snåttungene man dumper borti. Til slutt er man nesten døv likevel… Det beste med hele dagen er faktisk å komme seg ut av bunaden og inn i joggedrakten og campe på sofaen med teppe over seg. Og mens barnetog, russetull og skolemusikken ruller kommer inn via nrk og tv2, så er det lett å innse at 17. mai er best på TV;)

Dagen derpå, kan man jammen undre seg over hvorfor ikke 18. mai er offentlig hviledag…

Bomskudd

Det er utrolig hvor mange bilder man lagrer på PC’en eller på andre måter som kun kan betegnes som søppel. Bilder man aldri kommer til å bruke, tørre å vise frem eller som man aldri vil finne noen grunn til å publisere. I løpet av denne langhelgen har jeg brukt litt tid til å rydde litt opp på en ekstern harddisk som jeg lagrer bilder på, og jeg kan med hånden på hjerte si, at jeg har fått plass til mange flere bilder der nå!! Det var mens jeg ryddet der at jeg bestemte meg for å la ukens ord på Mandagstema bli, ja nettopp, BOMSKUDD! Her er mitt bidrag:

Dere vet  hvor vanskelig det er å ta bilde av seg selv uten stativ og selvutløser. Og få seg selv og hunden med på samme bilde, er enda verre. Her har jeg forsøkt å ta bilde av Jølle og meg. Dessverre var ikke armen min lang nok og det resulterte i et skikkelig bomskudd!

Ugift

Bokfink

En av våre mest vanlige trekkfugler. Den kommer tilbake hit i mars/april til glede for oss som liker fugler. Det latinske navnet er Fringilla coelebs. Coelebs kan vi oversette med ugift og dette navnet kommer muligens av at hannen vender tilbake hit et par uker før hunnen! 14 dager som ungkar og spillemann! På bildet her ser dere en hannfugl. Hunnen er litt mer nøytral i fargene. 

Bokfinken hekker på de samme stedene år etter år og eggene legges fra april til juli. I gode år, kan bokfinken få to kull i løpet av sommeren med 3-6 egg her gang.  Det er travle tider for dem nå. Bokfinken synger nydelig og du kan lytte ved å trykke HER. (Trykk på notetegnet)

ABC i ord og bilder runde 3 # E

Vi har kommet til bokstav nummer 5 i alfabetet og hva passer bedre til E her på ABC’n og bruke ordet ELEV!

Min E står altså for ELEV. Det er faktisk noe vi alle har vært en eller annen gang i løpet av livet og det begynner å bli noen år siden disse to under her gikk på skole.

Min mann begynte på skolen i 1969 og jeg selv i 1972. Her viser vi stolt frem noen av tegningene våre. Ludvig har visst tegnet noen cowboyer på hester og jeg har tegnet huset vårt.

Kissa begynte i første klasse høsten 1997 og er russ i år!

Eldstemann, Knuds, begynte på skolen i 1995. Han har faktisk aldri gått i 3. klasse. Det året han skulle ta fatt på det tredje skoleåret sitt, var det året de innførte skolestart for 6- åringer og Knuds hoppet rett fra 2. trinn til 4. trinnet! Minstemann, Bulle, startet sin skolegang i 2004 og har snart bare ett år igjen på barneskolen. Hvor blir årene av?

Som man ser, så har ikke 1. klasse bildene forandet seg så mye opp gjennom tidene. Både på bildet av meg og av guttene mine, så skinner solen og årstallet står der for alltid for å vise når dette var. Jeg synes det er veldig koselig å ha disse bildene og jeg tror jeg skal sette alle inn i samme ramme og henge det opp på veggen.

For flere E innlegg, trykk på logo under her:

Bicycle Race

Jeg hadde en litt selsom opplevelse her om dagen og det må ha irritert meg mer litt enn jeg egentlig vil innrømme. En fin dag i forrige uke bestemte jeg meg for å tørke støv av sykkelen min og ta meg en tur. Sykling er ikke akkurat min greie, men det er en fin form for trim og på jobben min er det mange som skal delta på sykkelrittet Bergen – Voss, så det er ikke fritt for at alt snakket om sykkel inspirerer. Ut fra garasjen hentet jeg min gode gamle montainbike med skikkelige traktor dekk og så var det bare å ta landeveien fatt.

Det gikk egentlig ganske så greit!! I en slakk nedoverbakke følte jeg at jeg hadde skikkelig bra fart. Godt driv på tyngste gir og vinden pep om ørene. Jeg tok meg selv i å sitte der og smile. Ja, helt til en annen syklist kom opp på siden av meg og suste forbi.. . Jeg ble forbisyklet av en dame på racer! En dame som var mye eldre enn meg (50 +++)… Jeg tråkket som en gal for å ta henne igjen, men hun bare gled i fra uten neste å bevege på pedalene i det hele tatt. For et nederlag! Hele turen var ødelagt for mitt vedkommende.

Dagen etter tok jeg meg også en sykkeltur, men denne gangen holdt jeg meg innendørs på treningssykkelen. Jeg tror ikke jeg hadde holdt ut å bli flist to dager på rad. Nå sparer jeg til en skikkelig racersykkel, så kanskje dere kan heie på meg under Bergen - Voss neste år….

Her er jeg med min første sykkel. Dette bildet må være tatt sommeren 1967 på Gjøvk.

Queen med "Bicycle race"