Dette er ikke noe lett innlegg å skrive… Jeg har forsøkt å knote ned noe i en times tid nå, men uansett hvordan jeg skriver det, så formilder det ikke det som har skjedd. For ja, det har hendt noe leit…
Jeg liker Liverpool og at jeg har valgt å dele livet med en som hater dem, gjør ikke denne saken bedre. Min mann liker Stoke han, et tidligere tegneserielag som utrolig nok har overlevd flere sesonger i Premie League. I dag møttes de to lagene til kvartfinale i FA- cup og for første (og forhåpentligvis siste) gang, heiet jeg på Stoke. Det ville da nemlig bli så mye lettere å fortelle min mann hva jeg hadde gjort. Dessverre var ikke lykken på min side denne gangen, så nå må jeg til pers og fortelle det hele. Jeg poster dette innlegget, går meg en lang tur og sender gubben en sms og ber han lese bloggen… For dette har skjedd;
I formiddag da jeg holdt på å styre og rydde på kjøkkenet, kom jeg ved et uhell (kors på halsen, det var et uhell) til å dra med meg Stoke-kruset hans ut fra skapet da jeg skulle hente noe annet. Før jeg rakk å gripe det, smalt det i gulvet og gikk i stykker. Dette var kruset over alle krus – et Stoke klenodium som han har hatt siden han var en liten snottunge. Det hjelper ikke å unnskylde seg med at det var gammel og skjørt og burde tåle å falle ca 20- 30 cm uten gå i knas. Vel, jeg stod der noen sekunder helt lammet og lurte på om jeg skulle rope på han, men kom på at lagene skulle spille litt senere og det måtte jo gå an å håpe på at Stoke, bokstavelig talt, kom til å knuse Liverpool??? (Dessuten synes jeg å huske at min mann for en stund siden sa at de fotballkrusene vi hadde, burde stå et sted som var litt mer sikkert enn i skapet med så mye annet rot…)
Hellet var som sagt, ikke på min side i dag. Liverpool vant 2-1 og kruset står nå innerst i skapet og bare venter på at sannheten skal komme for en dag, for det gjør den alltid…
Så om noen av dere har et ekstra Stoke- krus make til det på bildet over her og som dere med glede vil selge og sende til meg,så gi meg et hint da… Ellers blir det nok kokos på meg….
For ordens skyld; Bildene av min mann og jeg er tatt for noen år siden. Jeg tror ikke stemningen er så god etter at dette er lest av gubben… Nå tar jeg Jølle med meg og går en tur og håper på at jeg får komme hjem igjen i natt..
